Bokmålsordboka
fordreie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fordreie | fordreier | fordreia | har fordreia | fordrei! |
| fordreide | har fordreid | |||
| fordreiet | har fordreiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fordreia + substantiv | fordreia + substantiv | den/det fordreia + substantiv | fordreia + substantiv | fordreiende |
| fordreid + substantiv | fordreid + substantiv | den/det fordreide + substantiv | fordreide + substantiv | |
| fordreiet + substantiv | fordreiet + substantiv | den/det fordreiede + substantiv | fordreiede + substantiv | |
| den/det fordreiete + substantiv | fordreiete + substantiv | |||