Bokmålsordboka
vrenge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vrenge | vrenger | vrengte | har vrengt | vreng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vrengt + substantiv | vrengt + substantiv | den/det vrengte + substantiv | vrengte + substantiv | vrengende |
Opphav
norrønt rengja; jamfør vrangBetydning og bruk
- snu innsiden ut;vri slik at vrangsiden vender ut
Eksempel
- vrenge genseren;
- vrenge lommene;
- vinden vrengte paraplyen;
- jeg vrenger av meg de våte klærne
- brukt som adjektiv:
- en vrengt paraply
- vri eller tvinge ut av stilling eller retning;gjøre om
Eksempel
- han vrengte munnen til et spydig smil;
- hun vrenger på stemmen;
- sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen;
- vrenge gitaren
- brukt som adjektiv:
- vrengte gitarriff
- (under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre;
Eksempel
- vrenge sjelen sin;
- artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
- gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe;
Eksempel
- vri og vrenge på alt som blir sagt;
- vrenge på ordene;
- de vrenger på sannheten
Faste uttrykk
- vrenge seg
- vri seg så innsiden kommer ut
- paraplyen vrengte seg
- knytte seg av kvalme eller vemmelse
- magen vrengte seg