Bokmålsordboka
vrenge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vrenge | vrenger | vrengte | har vrengt | vreng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vrengt + substantiv | vrengt + substantiv | den/det vrengte + substantiv | vrengte + substantiv | vrengende |
Opphav
norrønt rengja; av vrangBetydning og bruk
- snu innsiden ut
Eksempel
- vrenge genseren;
- vrenge lommene;
- vinden vrengte paraplyen;
- vrenge av seg de våte klærne – trekke av slik at innsiden kommer ut
- vri ut av naturlig stilling
Eksempel
- vrenge munnen til et spydig smil;
- vri og vrenge på alt som blir sagt
Faste uttrykk
- vrenge på ordenegjengi så ordene får en annen mening