Bokmålsordboka
rekke 5
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rekke | rekker | rekket | har rekket | rekk! |
| rekkte | har rekkt | |||
| rekte | har rekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rekket + substantiv | rekket + substantiv | den/det rekkede + substantiv | rekkede + substantiv | rekkende |
| den/det rekkete + substantiv | rekkete + substantiv | |||
| rekkt + substantiv | rekkt + substantiv | den/det rekkte + substantiv | rekkte + substantiv | |
| rekt + substantiv | rekt + substantiv | den/det rekte + substantiv | rekte + substantiv | |
Opphav
norrønt rekjaFaste uttrykk
- rekke oppløsne tråd i strikketøy eller lignende
- hun rekte opp genseren