Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

fylle 1

verb

Opphav

norrønt fylla, av full

Betydning og bruk

  1. gjøre eller pakke full;
    renne full
    Eksempel
    • fyll glassene!
    • fylle bensin;
    • fylle et kar med vann;
    • salen begynte å fylles;
    • fylle saft på flasker;
    • fylle skuffer og skap;
    • fylle hele arket med kruseduller;
    • fylle dagen med gjøremål;
    • være fylt av glede;
    • maten fyller godt i magen
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Eksempel
    • fylle et behov;
    • fylle opptakskravene;
    • fylle plassen sin
  3. oppnå en viss alder
    Eksempel
    • fylle 19 år;
    • hun fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller lignende)
    • fylle inn svar på spørsmålene
  • fylle opp
    1. legge eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp handlekurven med mest mulig
    2. ta mye plass
      • store møbler fyller opp leiligheten
  • fylle ut
    1. skrive i de tomme feltene på et skjema
      • fylle ut en blankett
    2. gjøre mer fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut en framstilling
Artikkelside

uro

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. fravær av ro (2, 1);
    Eksempel
    • være i uro;
    • vinden skapte uro på havet
  2. fravær av ro og stillhet;
    Eksempel
    • lage uro i klassen;
    • bli holdt våken av uroen fra gaten
  3. følelse av utilfredshet eller bekymring;
    Eksempel
    • føle en stor uro;
    • følge utviklingen med stigende uro;
    • tanken fylte henne med uro;
    • kjenne en viss uro over framtiden
  4. (politisk) spent situasjon eller forhold;
    Eksempel
    • en tid full av politisk uro;
    • indre uro i landet;
    • landet preges av sosial uro
  5. Eksempel
    • kjenne uro i leggmusklene etter løpet
  6. balansehjul i urverk
  7. opphengt leke eller pynt med deler som holdes i bevegelse (og lager lyd) av luftdrag eller innebygd motor
Artikkelside

i vår/våres

Betydning og bruk

våren en er inne i (eller som nylig har vært);
Se: vår
Eksempel
  • gutten fylte fem år i vår;
  • vi skal til Italia nå i våres
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. tid der det blir lysere og varmere;
    årstid mellom vinter og sommer (som i Norge omfatter månedene mars, april og mai)
    Eksempel
    • det ble tidlig vår i år;
    • ha bursdag om våren;
    • hun ble født i fjor vår;
    • glede seg til våren;
    • lengte etter våren
  2. i overført betydning: gryende og oppblomstrende fase;
    Eksempel
    • huske tilbake til sin ungdoms vår;
    • det ventes en ny vår for teateret
  3. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vår/våres
    våren en er inne i (eller som nylig har vært)
    • gutten fylte fem år i vår;
    • vi skal til Italia nå i våres
Artikkelside

tonic

substantiv hankjønn

Uttale

tånnik

Opphav

av engelsk ‘tonic’; fra gresk tonikos ‘å spenne’

Betydning og bruk

  1. leskedrikk (1) med kullsyre, brukt som blandevann i drinker;
    Eksempel
    • blande seg en gin og tonic;
    • han fylte tonicen i glasset
Artikkelside

uterom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. område utendørs i tilknytning til en bolig, avgrenset av planter, gjerde, andre bygninger eller lignende
    Eksempel
    • han fylte uterom og terrasse med blomster;
    • et koselig uterom
  2. areal mellom bygninger som allmennheten har tilgang til;
    offentlig plass
    Eksempel
    • kameraovervåkning av byens uterom;
    • bilfrie uterom
Artikkelside

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; av latin saccus

Betydning og bruk

  1. stor pose eller beholder av strie, plast, papir eller lignende brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noe i
    Eksempel
    • en sekk mel;
    • han fylte sekken med pakker
  2. pose med reimer til å bære på ryggen, ofte med bæremeis og lokk
    Eksempel
    • han tok sekken på ryggen og la i vei;
    • reimene på sekken gnager på skuldrene
  3. mengde som får plass i en sekk (1)
    Eksempel
    • en sekk kaffe
  4. klesplagg som sitter løst på kroppen
    Eksempel
    • denne kjolen er en sekk;
    • hun likte å gå rundt i den gamle sekken hjemme
  5. uordnet samling av noe uensartet eller uspesifisert
    Eksempel
    • alle diagnosene er bare samlet i en sekk
  6. brukt som etterledd i betegnelser for poselignende organ eller hulrom i kropp
  7. brukt som etterledd i botaniske betegnelser for lite hulrom

Faste uttrykk

  • i både pose og sekk
    mer enn en kunne håpe eller forvente
    • du kan ikke få i både pose og sekk
  • kjøpe katten i sekken
    1. ikke vite hva en får;
      bli snytt (1)
    2. gjøre et dårlig kjøp
  • kle seg i sekk og aske
    (opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger
  • mørkt som i en sekk
    veldig mørkt, bekmørkt
    • da lyset gikk ble det mørkt som i en sekk på hytta
  • slippe katten ut av sekken
    1. røpe en hemmelighet
    2. komme med en sensasjonell opplysning
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

fylle blinken

Betydning og bruk

i skiskyting: treffe alle blinkene på skyteskive;
Se: blink
Eksempel
  • hun fylte blinken med to ekstraskudd
Artikkelside

fete typer

Betydning og bruk

i typografi: store, fylte bokstaver;
Se: fet
Artikkelside

selvforakt, sjølforakt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at en ser ned på seg selv
Eksempel
  • fiaskoen fylte ham med selvforakt
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

fyle 2

fyla

verb

Tyding og bruk

vere vrang;
Artikkelside

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    1. leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    2. ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    1. skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    2. gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga
Artikkelside

vell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av velle

Tyding og bruk

  1. (lita) kjelde
  2. stor mengd;
    Døme
    • eit vell av vakre tonar;
    • eit vell av blomstrar fylte hagen
Artikkelside

drøn, drønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av drønne

Tyding og bruk

brå og kraftig lyd, særleg frå ting som støyter saman eller eksploderer;
Døme
  • dei høyrde eit høgt drøn;
  • drønet frå skotet fylte rommet
Artikkelside

styrtsjø

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein styrtsjø fylte livbåten
  2. i overført tyding: stor mengd;
    Døme
    • ein styrtsjø av eidar
Artikkelside

uro

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fråvære av ro (2, 1);
    Døme
    • vere i uro;
    • med vinden kjem uro på havet
  2. skipling av ro og stille;
    Døme
    • det er uro i klassa;
    • høyre uroa frå gata
  3. kjensle av misnøye eller angst;
    Døme
    • ha uro i sjela;
    • kjenne ei stor uro over framtida;
    • hendinga vekte ei uro i henne;
    • tanken fylte han med uro
  4. (politisk) spent situasjon eller tilhøve;
    Døme
    • politisk uro;
    • uroa i massane auka;
    • landet er prega av sosial uro
  5. murring i kropp eller lemer;
    mild verk
    Døme
    • ha ei uro i nakken
  6. balansehjul i urverk
  7. opphengd leike eller pynt med delar som blir haldne i rørsle (og lagar lyd) av luftdrag eller innebygd motor
Artikkelside

trengsel

substantiv hankjønn

trengsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þrøngsl(a); jamfør trengje

Tyding og bruk

  1. det å vere fylt eller tettpakka (av folk eller ting)
    Døme
    • det var trengsel i butikken;
    • skuffene var fylte til trengsel
  2. Døme
    • hjelpe henne i all hennar trengsel
Artikkelside

krusedull

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. noko som er snirklete (1);
    linje med mange kurver og bogar
    Døme
    • teikne krusedullar;
    • krusedullane fylte heile arket
  2. skriftleg eller munnleg utbrodering
    Døme
    • fortelje ei historie utan krusedullar
Artikkelside

vikingblod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

blod som teikn på skyldskap med eller like eigenskapar som vikingane
Døme
  • ha årene fylte av vikingblod;
  • la vikingblodet kome til uttrykk
Artikkelside

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    1. ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    2. setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    1. med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    2. med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    1. ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    2. setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    1. heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    2. setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    1. trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    2. gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside