Bokmålsordboka
selvforakt, sjølforakt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvforakt | selvforakten | selvforakter | selvforaktene |
| en sjølforakt | sjølforakten | sjølforakter | sjølforaktene |
Betydning og bruk
det at en ser ned på seg selv
Eksempel
- fiaskoen fylte ham med selvforakt