Bokmålsordboka
sekk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sekk | sekken | sekker | sekkene |
Opphav
norrønt sekkrBetydning og bruk
- stor pose av seilduk, strie, lær og lignende til å frakte eller oppbevare noe i
Eksempel
- en sekk (med) poteter, mel
- pose med (meis og) reimer til å bære på ryggen, ryggsekk
- pakke sekken;
- gå med tung sekk
- i faste uttrykk:
- mørkt som i en sekk – bekmørkt;
- dette sammen som en sekk;
- (stormen kom) som sluppet ut av en sekk – plutselig, overraskende;
- kjøpe katta i sekken – bli snytt;
- to store kan ikke rommes i én sekk – kan vanskelig forlikes
- særlig i lek: den siste, sistemann
Eksempel
- bli sekk(en)