Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

forkynne

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre kjent’; av for- (2

Betydning og bruk

  1. kunngjøre høytidelig;
    Eksempel
    • forkynne dommen
  2. Eksempel
    • forkynne evangeliet

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person som gir utsagn (i retten) om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt
    Eksempel
    • øyevitne, rettsvitne;
    • sakkyndig vitne;
    • ha, ta en til vitne på noe;
    • si noe med vitner til stede;
    • være vitne til et innbrudd;
    • kalle til vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  2. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord
    Eksempel
    • blodvitne

Faste uttrykk

  • taust vitne
    • person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
      • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
    • noe som er på et sted der noe hender
      • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
    • indisium, spor (1)
      • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede

lære 3

verb

Opphav

norrønt læra

Betydning og bruk

  1. gi kunnskap i noe;
    undervise;
    øve opp i
    Eksempel
    • lære barna å lese;
    • hun lærte ham å sykle;
    • de har lært barna sine tålmodighet
  2. tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe;
    gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe;
    erfare
    Eksempel
    • lære alfabetet;
    • hun har lært å spille piano;
    • jeg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feilene sine;
    • hun sprang av sted det forteste hun hadde lært;
    • hun lærte seg å leve med sykdommen
  3. hevde som en sannhet;
    forkynne
    Eksempel
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to deler

Faste uttrykk

  • jeg skal lære deg!
    jeg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • jeg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venne av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdighet til andre
    • han lærte bort et knep
  • lære fra seg
    formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
    • han er flink til å lære fra seg
  • lære opp
    øve opp;
    gi opplæring;
    utdanne
    • lære opp nye medarbeidere;
    • hun lærer elevene opp til å bli tolerante
  • lære seg til
    venne seg til;
    øve seg i
    • hun har lært seg til å stole på magefølelsen
  • lære å kjenne
    bli kjent med;
    gjøre seg kjent med

misjonsbefaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

befaling Jesus gav disiplene om å forkynne evangeliet blant alle folkeslag (jamfør bibeltekst i Matt 28,18–20);

evangelium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av gresk eu- og angelion ‘godt budskap’; jamfør eu- og engel

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: læren om Kristus som frelser;
    det kristne budskapet
    Eksempel
    • forkynne evangeliet;
    • ta imot evangeliet
  2. gledelig budskap
    Eksempel
    • forkynne fredens evangelium
  3. hvert av de fire første skriftene i Det nye testamente
    Eksempel
    • evangeliet etter Johannes
  4. del av evangelium (3) brukt til opplesning og prekentekst
    Eksempel
    • dette hellige evangelium på såmannssøndagen står skrevet hos evangelisten Lukas 8,4–15
  5. i overført betydning: dogmatisk budskap
    Eksempel
    • de forkynner markedets evangelium

profetere

verb

Opphav

av profet

Betydning og bruk

  1. forkynne et budskap fra en guddommelig makt
  2. Eksempel
    • de profeterte at partiet ville tape

forkynnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å kunngjøre høytidelig;
    jamfør forkynne (1)
    Eksempel
    • forkynnelsen av dommen
  2. Eksempel
    • forkynnelsens form og innhold;
    • dagens forkynnelse tar utgangspunkt i efeserbrevet

preke 2

verb

Opphav

norrønt prédika, fra latin praedicare ‘utrope, utsi, forkynne’; av predike

Betydning og bruk

  1. holde preken (1);
    forkynne
    Eksempel
    • presten prekte over søndagens tekst
  2. formane til;
    propagandere for;
    agitere
    Eksempel
    • preke avholdssak;
    • preke noen ørene fulle av noe
  3. prate, snakke sammen

Nynorskordboka 15 oppslagsord

forkynne

forkynna

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere kjend’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. kunngjere høgtideleg;
    Døme
    • forkynne ein dom
  2. Døme
    • forkynne Guds ord;
    • reise rundt og forkynne

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med

religionsfridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fridom (i eit samfunn) til å vedkjenne seg ein religion og forkynne ei religiøs lære;

misjonsbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bod Jesus gav læresveinane om å forkynne evangeliet blant alle folkeslag (jamfør bibeltekst i Matt. 28,18–20);
jamfør dåpsbod

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. (det å stille seg til) rådvelde;
    (einskild) handling som er til hjelp;
    Døme
    • stå til tenest;
    • gjere nokon ei tenest;
    • be ein om ei tenest
  2. virke, funksjon;
    Døme
    • møte til tenest;
    • melde seg til tenest;
    • slutte i aktiv tenest;
    • lang og trufast tenest;
    • i kongens teneste;
    • ta, søkje tenest;
    • vere gammal, ivrig, ny i tenesta
    • grein (med tilknytt personale) av arbeidet innanfor (større) institusjon, administrasjon, avdeling og liknande
      • løynd, hemmeleg tenest
  3. oppgåve, virke som forkjempar for Guds sak eller som forkynnar av evangeliet
    Døme
    • mi heilage tenest er å forkynne evangeliet (jf Rom 15,16)
    • utføring av handling ved gudsdyrking, kyrkjeleg høgtid og liknande
  4. i edb: dataprogram som blir brukt til å utføre ei oppgåve (på ein enklare måte enn før)
    Døme
    • utgiftsrefusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
  5. tenesteytande næring, vare, produkt

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det skal/må gudane vite
    det anar eg ikkje
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til

profetere

profetera

verb

Opphav

av profet

Tyding og bruk

  1. forkynne ein bodskap frå ei guddomleg makt
  2. Døme
    • dei profeterte at partiet ville tape

kynne 2

kynna

verb

Opphav

norrønt kynna

Tyding og bruk

forkynning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å kunngjere høgtideleg;
    jamfør forkynne (1)
  2. Døme
    • religiøs forkynning;
    • møtet består av lovsong, forkynning og bøn

dosere 1

dosera

verb

Opphav

av latin docere ‘undervise’

Tyding og bruk

  1. førelese (over), undervise (i);
    Døme
    • dosere ein ny teori
  2. hevde på ein sjølvsikker og overlegen måte, preike
    Døme
    • like å dosere
    • brukt som adjektiv
      • snakke i ein doserande tone