Bokmålsordboka
øyevitne, øyenvitne
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et øyenvitne | øyenvitnet | øyenvitner | øyenvitnaøyenvitnene |
| et øyevitne | øyevitnet | øyevitner | øyevitnaøyevitnene |
Opphav
av øye-Betydning og bruk
person som har iakttatt en hendelse;
jamfør vitne (1, 1)
Eksempel
- politiet søker øyevitner til trafikkulykken