Bokmålsordboka
vitne 1
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et vitne | vitnet | vitner | vitnavitnene |
Opphav
norrønt vitni; av viteBetydning og bruk
- i jus: person som gir utsagn i retten om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt;jamfør rettsvitne
Eksempel
- sakkyndig vitne;
- møte som vitne i en rettssak
- person som er til stede for å bekrefte at en handling har foregått på lovlig måte, for eksempel ved skriving av testament;jamfør testamentvitne
- i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord
Faste uttrykk
- bære vitne omvise
- bygningene bærer vitne om en storhetstid
- taust vitne