Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv intetkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
et vitne	vitnet	vitner	vitnavitnene

norrønt vitni; av vite

person som gir utsagn (i retten) om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt
Eksempel
- øyevitne, rettsvitne;
- sakkyndig vitne;
- ha, ta en til vitne på noe;
- si noe med vitner til stede;
- være vitne til et innbrudd;
- kalle til vitne;
- møte som vitne i en rettssak
i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord
Eksempel
- blodvitne

taust vitne
- person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
  hun var et taust vitne til at faren var voldelig
- noe som er på et sted der noe hender
  bjørka var et taust vitne til skiftende tider
- indisium, spor (1)
  tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede