Bokmålsordboka
indisium
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et indisium | indisiet | indisier | indisiaindisiene |
Opphav
av latin indicium ‘tegn, merke’; jamfør indikereBetydning og bruk
forhold eller omstendighet som indirekte kan tjene som bevis på noe;
Eksempel
- bli dømt på indisier;
- et sterkt indisium