Nynorskordboka
forkynne
forkynna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkynnaå forkynne | forkynner | forkynte | har forkynt | forkynn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forkynt + substantiv | forkynt + substantiv | den/det forkynte + substantiv | forkynte + substantiv | forkynnande |
Opphav
frå lågtysk ‘gjere kjend’; av for- (2Tyding og bruk
- kunngjere høgtideleg;
Døme
- forkynne ein dom
Døme
- forkynne Guds ord;
- reise rundt og forkynne