Nynorskordboka
indisium
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit indisium | indisiet | indisium | indisia |
Opphav
av latin indicium ‘teikn, merke, prov’; jamfør indikereTyding og bruk
omstende som omveges kan tene til å prove noko;
teikn på at noko er sannsynleg
Døme
- bli dømd på indisium