Artikkelside

Nynorskordboka

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit vitne	vitnet	vitne	vitna

norrønt vitni; av vite

person som gjev utsegn (i retten) om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt
Døme
- augevitne;
- rettsvitne;
- sakkunnig vitne;
- ha, ta nokon til vitne på noko;
- seie noko med vitne til stades;
- vere vitne til eit innbrot;
- kalle, lyse til vitne;
- skrive under til vitne – stadfeste med underskrift at noko er rett
i religiøst mål: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord
vitnestein