Nynorskordboka
augevitne, augnevitne
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit augevitne | augevitnet | augevitne | augevitna |
| eit augnevitne | augnevitnet | augnevitne | augnevitna |
Tyding og bruk
person som med eigne auge har sett ei hending;
jamfør vitne (1, 2)
Døme
- vere augnevitne til eit ran