Bokmålsordboka
forkynne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkynne | forkynner | forkynte | har forkynt | forkynn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forkynt + substantiv | forkynt + substantiv | den/det forkynte + substantiv | forkynte + substantiv | forkynnende |
Opphav
fra lavtysk ‘gjøre kjent’; av for- (2Betydning og bruk
- kunngjøre høytidelig;
Eksempel
- forkynne dommen
Eksempel
- forkynne evangeliet