Bokmålsordboka
engel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en engel | engelen | engler | englene |
Opphav
norrønt engill, av gresk angelos ‘budbærer’; jamfør evangeliumBetydning og bruk
- himmelsk vesen som tjener Gud
Eksempel
- engelen Gabriel;
- en lysets engel
- person som kommer til og redder noe eller noen;
Eksempel
- en reddende engel;
- opptre som noens gode engel
- ualminnelig snill og tålmodig person
Eksempel
- å, du er en engel
- vesen som tjener djevelen
Eksempel
- en Satans engel;
- mørkets engel