Avansert søk

938 treff

Bokmålsordboka 447 oppslagsord

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Betydning og bruk

  1. virveldyr som lever i vann og puster med gjeller
    Eksempel
    • få tre store fisker;
    • denne fisken har jeg fanget selv
    • brukt i ikke-tellelig betydning:
      • vi fikk lite fisk;
      • sette ut fisk i en dam
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Eksempel
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Eksempel
    • ørreten er rød i fisken
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Fiskene (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Eksempel
    • han er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkes
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • frisk som en fisk
    helt frisk
  • kald fisk
    hard og hensynsløs person
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • ta for god fisk
    godta, tro på
  • trives som fisken i vannet
    være i sitt rette element;
    ha det bra
  • verken fugl eller fisk
    verken det ene eller det andre

fisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ficher ‘feste’

Betydning og bruk

  1. forsterkning rundt luker og lignende på båtdekk
  2. krok til å heise anker med

fiske 2

verb

Opphav

norrønt fiska

Betydning og bruk

  1. fange fisk
    Eksempel
    • dra ut for å fiske;
    • fiske sei
  2. hente opp (særlig fra vann)
    Eksempel
    • fiske perler;
    • hun fisket en nøkkel opp av lomma
  3. prøve å oppnå noe (med å smiske eller lignende)
    Eksempel
    • fiske etter ros

Faste uttrykk

  • fiske i rørt vann
    utnytte en forvirret situasjon til egen fordel

fiske 3

verb

Betydning og bruk

feste og heise med fisk (2, 2)
Eksempel
  • fiske ankeret

stekefett, steikefett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fett som renner av kjøtt eller fisk under steking
  2. fett til å steke (1) noe i

våtsalte

verb

Betydning og bruk

ha saltlake på fisk eller kjøtt;
til forskjell fra tørrsalte

worcestersaus

substantiv hankjønn

Uttale

vusˊter-

Opphav

fra engelsk ‘saus fra Worcestershire i England’

Betydning og bruk

sterkt krydret saus som særlig blir brukt til kaldt kjøtt eller kald fisk

vilt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dyr som en driver jakt eller fangst på
    Eksempel
    • skadeskutt vilt;
    • fredet vilt;
    • det var mye mer vilt i skogen og på fjellet før;
    • innføre båndtvang på hund for å beskytte viltet
  2. Eksempel
    • servere vilt;
    • en butikk som selger fisk og vilt
  3. i overført betydning: noe eller noen som er utsatt, ettertraktet eller jaktet på
    Eksempel
    • betrakte noen som lovlig vilt;
    • matchvinneren var ettertraktet vilt for journalistene

Faste uttrykk

  • fritt vilt
    noe eller noen som mangler vern mot angrep, vold, kritikk, forfølgelse eller lignende
    • etter skandalen er politikeren fritt vilt for pressen
  • jaget vilt
    noen som er forfulgt av angrep, tilbud, omtale, kritikk eller lignende
    • politikeren følte seg som jaget vilt etter avsløringen

vindtørke

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • henge opp ribba for å vindtørke den
  • brukt som adjektiv:
    • vindtørket fisk

villfisk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fisk som lever i fri tilstand;
til forskjell fra oppdrettsfisk
Eksempel
  • jeg spiser helst villfisk

Nynorskordboka 491 oppslagsord

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Tyding og bruk

  1. virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
    Døme
    • det var sju fiskar i garnet;
    • haiane høyrer til fiskane
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • få mykje fin fisk;
      • fisken er ikkje på bit
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Døme
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Døme
    • auren er raud i fisken
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Døme
    • ho er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkast
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • frisk som ein fisk
    heilt frisk
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • ta for god fisk
    godta som godt nok
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra

fisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ficher ‘feste’

Tyding og bruk

  1. forsterking kring luker og liknande på båtdekk
  2. krok til å heise anker med

fiske 2

fiska

verb

Opphav

norrønt fiska

Tyding og bruk

  1. fange fisk
    Døme
    • vere ute på sjøen og fiske;
    • fiske med sluk;
    • fiske sei
  2. hente opp, hale opp (særleg frå vatn)
    Døme
    • fiske perler;
    • fiske opp lua frå vatnet;
    • fiske ein nøkkel opp av lomma
  3. prøve å oppnå noko (med å smiske eller liknande)
    Døme
    • fiske etter ros

Faste uttrykk

  • fiske i rørt vatn
    utnytte ein forvirra situasjon til eigen fordel

fiske 3

fiska

verb

Tyding og bruk

feste og heise med fisk (2, 2)
Døme
  • fiske ankeret

steikjefeitt, steikefeitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. feitt som renn av kjøt eller fisk under steiking
  2. feitt til å steikje noko i

worcestersaus

substantiv hankjønn

Uttale

vusˊter-

Opphav

frå engelsk ‘saus frå Worcestershire i England’

Tyding og bruk

sterkt krydra saus som mellom anna inneheld soya (nytta særleg til kaldt kjøt eller kald fisk)

våtsalte

våtsalta

verb

Tyding og bruk

ha saltlake på fisk eller kjøt;
til skilnad frå tørrsalte

villfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fisk som lever i fri tilstand;
til skilnad frå oppdrettsfisk
Døme
  • eg et heller villfisk enn oppdrettsfisk

vindtørke, vindturke

vindtørka, vindturka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • hengje opp saueribbene for å vindtørke dei
  • brukt som adjektiv:
    • vindtørka fisk

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap