Bokmålsordboka
beinfisk, benfisk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en beinfisk | beinfisken | beinfisker | beinfiskene |
en benfisk | benfisken | benfisker | benfiskene |
Betydning og bruk
fisk med skjelett av bein (1, 1);
til forskjell fra bruskfisk