Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
438 treff
Bokmålsordboka
201
oppslagsord
få til
Betydning og bruk
greie, lykkes med, oppnå
;
Se:
få
,
til
Artikkelside
syrne
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
få til å bli
sur
(1)
;
gjøre sur
Eksempel
syrne
fløten til rømme
brukt som
adjektiv
:
syrnet
melk
surne
Eksempel
melka syrner om den står for lenge på kjøkkenbenken
Artikkelside
vrangvillig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
motvillig og
vrien
(2)
;
vrang
(5)
Eksempel
vrangvillige folk
om maskin, apparat
eller lignende
: som er vanskelig å få til å virke
;
vrang
(4)
Eksempel
en vrangvillig vaskemaskin
Artikkelside
stagge
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
stadig
og
stødig
Betydning og bruk
stanse, stoppe
;
hindre
Eksempel
vi må stagge den negative utviklingen
roe ned, berolige
;
få til å stilne
Eksempel
stagge
et skrikende barn
;
entusiasmen hennes var ikke til å stagge
Faste uttrykk
stagge seg
legge bånd på seg
;
begrense seg
jeg klarer ikke stagge meg når jeg ser sjokolade
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þungr
Betydning og bruk
som har forholdsvis høy vekt
;
preget av høy vekt
;
motsatt
lett
(1)
Eksempel
være
tung
som bly
;
bære
tungt
;
det fullastede fartøyet lå
tungt
i sjøen
;
tungt
artilleri
;
han er tyngre enn henne
;
den tyngste børen veide 90 kilo
som etterledd i ord som
baktung
framtung
stor
,
massiv
(
2
II)
;
sterk
Eksempel
tunge fjell
;
tungt
bevæpnet
dyp, sterk, fast
Eksempel
tung rus
brukt som adverb
sove tungt
tyngende, trykkende
Eksempel
et
tungt
og knugende landskap
;
tung
luft
;
tungt
ansvar
;
ansvaret hviler
tungt
på de foresatte
;
kritikken falt henne
tungt
for brystet
dorsk, død, sliten
Eksempel
vere tung i kroppen
;
han var så tung i hodet
hard, vanskelig
;
treg, sen
Eksempel
du er visst litt
tung
i oppfattelsen
;
tung
kost
;
tungt
fordøyelig kost
;
tungt
arbeid
;
tunge
tak
;
båten er
tung
å ro
som fører mye strev med seg
;
slitsom, stri
Eksempel
tungt arbeid
;
tunge tak
;
en tung bakke
;
en tung sorg
;
tunge skjebner
brukt som
adverb
.
slite tungt
som er preget av
alvor
(3)
;
trist
,
smertelig
Eksempel
et
tungt
blikk
;
en
tung
skjebne
;
ta det ikke så
tungt
!
streve med tunge tanker
som etterledd i ord som
sorgtung
Faste uttrykk
falle tungt for brystet
være vanskelig å akseptere
denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
ha tungt for det
være sen til å lære eller arbeide
gutten har tungt for det
med tungt hjerte
motvillig
tung for brystet
tungpustet
føle seg tung for brystet
tung i sessen
uten tiltakslyst
;
sen i vendingen
;
treg
tung olje
seigtflytende olje med høyt kokepunkt
;
tungolje
tung sjø
store, kraftige bølger
båten stampet i tung sjø
tung stavelse
stavelse med sterkt trykk
tung å be
treg til å få til å gjøre noe
hun var ikke tung å be
tunge skyer
skyer som inneholder mye fuktighet
tungt narkotikum
kraftig narkotisk stoff
tungt språk
omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
tungt stoff
vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
kraftig narkotikum
Artikkelside
tungebånd
,
tungeband
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bånd av slimhud som fester tunga til bunnen av munnhulen
Faste uttrykk
ikke være skåren for tungebåndet
være flink til å snakke og uttrykke seg
en munter kar som ikke er skåren for tungebåndet
løsne på tungebåndet
få til å snakke, få på glid
kaffen løsnet på tungebåndet, og drøset gikk
være skåren for tungebåndet
være flink til å snakke og uttrykke seg
hun var godt skåren for tungebåndet
Artikkelside
stoppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
slutte å bevege seg
;
stanse
(
2
II
, 1)
Eksempel
bussen
stoppet
med et rykk
;
de
stoppet
opp foran vinduet
få til å slutte
;
stanse
(
2
II
, 2)
Eksempel
kan du stoppe motoren?
stopp tyven!
Faste uttrykk
stoppe munnen på
få til å tie
Artikkelside
stipend
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
stipendium
‘lønn, skatt’
Betydning og bruk
pengestøtte fra det offentlige
eller
fra private fond som
for eksempel
studenter, forskere og kunstnere kan få til bestemte formål
som etterledd i ord som
arbeidsstipend
forskningsstipend
statsstipend
Artikkelside
stilne
verb
Vis bøyning
Opphav
av
still
(
2
II)
Betydning og bruk
bli rolig eller roligere
Eksempel
vinden
stilnet
av
;
trafikken
stilnet
utover kvelden
få til å bli stille
;
dempe
(1)
Eksempel
de prøver å stilne kritikerne
bli tyst
Eksempel
sangen
stilnet
brått
Artikkelside
kostbar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
eller
tysk
Betydning og bruk
som koster mye
;
dyr
(
2
II
, 1)
Eksempel
et flott og
kostbart
hus
som er mye verdt
Eksempel
kaste bort
kostbare
år av sitt liv
om person: som er vanskelig å overtale eller få til å si ja
;
tungbedt
Eksempel
gjøre seg
kostbar
;
være
kostbar
Artikkelside
Nynorskordboka
237
oppslagsord
få til
Tyding og bruk
greie, lykkast med, oppnå
;
Sjå:
få
,
til
Døme
får du til reknestykka?
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
ho braut armen
;
bryte sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
dei braut helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
syrne
syrna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
få til å bli
sur
(1)
;
gjere sur
Døme
syrne fløyten til rømme
brukt som adjektiv:
syrna mjølk
surne
Døme
mjølka syrnar om ho står for lenge på kjøkenbenken
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
vrangvillig
,
vrangviljug
,
rangvillig
,
rangviljug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
motvillig og
vrien
(2)
;
vrang
(5)
Døme
vrangvillige folk
om maskin, apparat
eller liknande
: som er vanskeleg å få til å verke
;
vrang
(4)
Døme
få liv i ei vrangvillig motorsag
Artikkelside
tungeband
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
band av slimhud som festar bakdelen av tunga til botnen av munnhola
Faste uttrykk
ikkje vere skoren for tungebandet
vere flink til å snakke og uttrykkje seg
ein historieforteljar som ikkje var skoren for tungebandet
løyse på tungebandet
få til å snakke i veg
;
få på glid
alkoholen løyste på tungebandet, og praten gjekk
vere skoren for tungebandet
vere flink til å snakke og uttrykkje seg
han var godt skoren for tungebandet
Artikkelside
dreie
dreia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
få til å svive rundt ein akse
;
sveive
,
svinge
(2)
,
snu
(
2
II
, 1)
,
vri
(
2
II
, 1)
Døme
dreie rattet
;
dreie på rattet
;
dreie på hovudet
ta ei ny retning
Døme
vinden dreier vestleg
runde til, forme (eit emne som roterer) med skjerereiskap
;
svarve
(2)
Døme
dreie ein bolle
forme,
til dømes
leirgods, ved hjelp av
dreieskive
(1)
slå
(
2
II
, 1)
Døme
dreie til ein
Faste uttrykk
dreie av
manøvrere frå vinden eller kursen
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
dreie rundt veslefingeren
ha makta over
dreie seg om
snu seg rundt
dreie seg om på hælen
handle om, gjelde
det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr
Artikkelside
ste
2
II
,
stede
2
II
steda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stedja
‘få til å stå’
Tyding og bruk
ta i teneste
;
feste
(
2
II
, 4)
Faste uttrykk
ste seg
ta teneste
ho stedde seg i teneste på garden
Artikkelside
elde
4
IV
elda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
elda
;
samanheng
med
alder
og
elde
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere gammal
;
få til å sjå gammal ut
;
jamfør
eldast
Døme
slitet elder ein
Artikkelside
beite
5
V
beita
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
beten
‘få til å bite’
;
same opphav som
beite
(
4
IV)
Tyding og bruk
beise
(2)
tøy eller skinn
;
røyte skinn
Artikkelside
1
2
3
…
24
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
24
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100