Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
429 treff

Bokmålsordboka 196 oppslagsord

få til

Betydning og bruk

greie, lykkes med, oppnå;
Se: få, til
Artikkelside

timing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

taiming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

tai´ming

Betydning og bruk

  1. det at noe blir gjort eller skjer på rett tidspunkt i forhold til noe annet
    Eksempel
    • det var dårlig timing at du kom nå;
    • komikeren har god timing
  2. det å organisere eller fastsette tidspunkt og tidsramme for en eller flere aktiviteter
    Eksempel
    • få til rett timing på arrangementet;
    • operasjonen krevde nøyaktig timing
Artikkelside

tirre

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; beslektet med terge

Betydning og bruk

få til å bli sint og arg;
Eksempel
  • ikke tirr meg, jeg blir så rasende!
  • tirre hunden
Artikkelside

tine 2

verb

Opphav

norrønt þíðna

Betydning og bruk

  1. få til å bli myk eller rennende
    Eksempel
    • tine isen;
    • tine frosne rør;
    • tine opp frosne koteletter;
    • tine fisk i vann
  2. bli myk eller rennende
    Eksempel
    • sola får snøen til å tine;
    • telen tiner opp om våren
  3. bli blid og pratsom;
    Eksempel
    • gjestene tinte opp da de fikk servering
Artikkelside

trøtte ut

Betydning og bruk

få til å bli sliten eller lei;
Eksempel
  • de forsøker å trøtte ut motstanderen
Artikkelside

trylle bort

Betydning og bruk

få til å forsvinne svært raskt eller sporløst;
Se: trylle
Eksempel
  • magikeren tryllet bort både kaniner og fjærkre;
  • noen må ha tryllet bort drapsvåpenet
Artikkelside

trylle

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’, jamfør troll

Betydning og bruk

  1. gjøre overnaturlige eller magiske ting
    Eksempel
    • jeg kan dessverre ikke trylle;
    • filmen viser en verden der folk kan trylle
  2. Eksempel
    • hun lærte meg å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle bort
    få til å forsvinne svært raskt eller sporløst
    • magikeren tryllet bort både kaniner og fjærkre;
    • noen må ha tryllet bort drapsvåpenet
  • trylle fram
    skaffe eller finne fram noe på en forunderlig god eller rask måte
    • verten tryllet fram de lekreste retter;
    • bli bedt om å trylle fram flere millioner kroner
Artikkelside

trøtte, trette 3

verb

Opphav

norrønt þreyta

Betydning og bruk

gjøre trøtt;
Eksempel
  • trøtte noen med altfor detaljerte forklaringer

Faste uttrykk

  • trøtte ut
    få til å bli sliten eller lei
    • de forsøker å trøtte ut motstanderen
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
    dunke eller støte til noe (så det smeller);
    hamre, banke
    Eksempel
    • hun slo meg i ansiktet;
    • de har slått ham helseløs;
    • han slår neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå noe i stykker;
    • slå i en spiker;
    • slå asken av sigaretten
  2. ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
    Eksempel
    • hun har falt og slått hodet
  3. vinne over;
    Eksempel
    • fienden er slått;
    • han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
  4. påvirke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Eksempel
    • slå angrepet tilbake;
    • de slo fienden på flukt
  5. ha kraftig virkning
    Eksempel
    • et teaterstykke som virkelig slår
  6. brått få til å innse;
    jamfør slående
    Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på;
    • en plutselig tanke slår ham
  7. skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
    Eksempel
    • slå gresset med ljå;
    • de har slått enga
  8. gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
    dunke, slamre, brake
    Eksempel
    • vinduet står og slår;
    • tordenen slo;
    • klokka slår;
    • slå takten;
    • slå alarm;
    • slå på tromme;
    • seilene slo friskt i vinden;
    • hjertet slo hardt og fort
  9. gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
    Eksempel
    • fuglen slår med vingene;
    • hesten slo bakut
  10. trykke eller hamre på et apparat eller instrument
    Eksempel
    • slå inn 200 kr på kassaapparatet;
    • slå hardt på tangentene
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Eksempel
    • slå en tunnel;
    • slå leir
  12. lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
    Eksempel
    • slå krøll på halen;
    • slå knute på seg;
    • slå en knute;
    • jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
  13. binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
    Eksempel
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg;
    • han slo armene rundt halsen på hesten
  14. helle væske eller masse med en brå bevegelse;
    tømme
    Eksempel
    • slå en bøtte vann på varmen;
    • slå i seg en dram
  15. bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
    Eksempel
    • slå øynene ned;
    • slå døra igjen
  16. styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
    Eksempel
    • bølgene slo over båten;
    • regnet slår mot vinduet;
    • flammene slo i været;
    • en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
      skru av
      • slå av lyset;
      • de slo av tv-en;
      • jeg har slått av motoren
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
      • slå av en prat;
      • han smilte og slo av en spøk
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
  • slå feil
    mislykkes
    • analysen har slått feil
  • slå fra seg
    • forsvare seg
      • laget kan virkelig slå fra seg
    • slutte å tenke på
      • den tanken kan du bare slå fra deg
  • slå frampå om
    ymte om;
    begynne å snakke om;
    nevne
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hjel tiden med dataspill
  • slå inn
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindu og lignende: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strømme inn i eller over noe
      • bølgene slo inn i båten;
      • røyken slår inn i rommet
    • begynne plutselig og voldsomt;
      bryte løs
      • finanskrisen slo inn i 2008
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    • slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • han ble slått ned på et utested
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    • om lyn: treffe
      • lynet slo ned i hytta
    • om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    • straffe;
      bekjempe
      • politiet slår ned på kriminalitet
    • redusere
      • vi måtte slå ned på utgiftene
  • slå om
    • skifte
      • slå om til engelsk
    • om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå om seg med
    stadig bruke mye av noe;
    strø om seg med
    • slå om seg med penger;
    • han slo om seg med vittigheter
  • slå opp
    • åpne
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    • åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
      • slå opp i ordboka
    • publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    • gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    • om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå på
    sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • han slo på radioen
  • slå sammen
    • lukke eller folde sammen
      • slå sammen en bok;
      • hun har slått sammen paraplyen
    • binde sammen til én enhet
      • slå sammen kommuner
  • slå seg
    • støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg;
      • slå seg fordervet
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsiden
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
    koble seg ut
    • ovnen slår seg av automatisk
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    • sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    • bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    • begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    • hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    • gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    • akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    • gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    • gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå under seg
    få herredømme over;
    ta makt over;
    legge under seg
    • de slo under seg store landområder
  • slå ut
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag
      • slå ut en vindusrute;
      • han slo ut en tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • bli slått ut i en turnering;
      • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
    • sette ut av spill
      • være helt slått ut av varmen
    • gjøre en brå bevegelse utover
      • slå ut med armene;
      • fuglen har slått ut vingene
    • gi positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få en bestemt virkning;
      føre til
      • dette vil slå ut i høyere priser
    • brått komme fram og vise seg
      • eksemet slo ut;
      • frustrasjon som slår ut i sinne
    • tømme ut væske eller masse
      • slå ut vaskevannet
    • om dør, vindu og lignende: svinge utover
      • dører som slår ut
Artikkelside

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør slutte

Betydning og bruk

  1. det at noe avsluttes;
    Eksempel
    • ferien lir mot slutten;
    • filmen hadde en trist slutt;
    • jeg er redd dette blir slutten for henne
  2. siste del;
    Eksempel
    • spise slutten av brødet;
    • slutten av livet

Faste uttrykk

  • gjøre/få slutt på
    få til å opphøre;
    få til å stanse
    • gjøre slutt på borgerkrigen;
    • tiltaket vil få slutt på krisen
  • ta slutt
    • være over eller forbi;
      opphøre;
      stanse
      • krigen tok slutt;
      • streiken kan ta slutt i morgen
    • gå tom
      • pengene tok slutt;
      • oljen tar slutt;
      • kreftene tok slutt
  • til siste slutt
    helt til det ikke er mer (tid) igjen;
    helt til endes
    • de kjempet til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av et forløp;
    til sist
    • til slutt ble de enige
Artikkelside

Nynorskordboka 233 oppslagsord

få til

Tyding og bruk

greie, lykkast med, oppnå;
Sjå: få, til
Døme
  • får du til reknestykka?
Artikkelside

timing, taiming

substantiv hokjønn

Uttale

tai´ming

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. det at noko blir gjort eller skjer på rett tidspunkt i høve til noko anna
    Døme
    • det var dårleg timing å bli sjuk no;
    • tennisspelaren har glimrande timing på serven sin
  2. det å organisere eller fastsetje tidspunkt og tidsramme for ein eller fleire aktivitetar
    Døme
    • få til rett timing på koreografien;
    • operasjonen kravde nøyaktig timing
Artikkelside

tirre

tirra

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; samanheng med terge

Tyding og bruk

få til å bli sint og opphissa;
Døme
  • ikkje tirr han;
  • tirre hunden
Artikkelside

tine 2

tina

verb

Opphav

norrønt þíðna

Tyding og bruk

  1. få til å bli mjuk eller rennande
    Døme
    • tine isen;
    • tine eit frose røyr;
    • tine opp frosne grønsaker;
    • tine fisken i kjøleskapet
  2. bli mjuk eller rennande;
    Døme
    • isen tiner snart;
    • sola får snøen til å tine
  3. bli munter og snakkesalig;
    Døme
    • få nokon til å tine opp
Artikkelside

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dele med fysisk makt;
    kløyve, spalte;
    skilje
    Døme
    • vassrøyret vart splitta i to
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta atom
  2. få til å dele seg opp;
    Døme
    • politiet splitta demonstrantane
  3. vere årsak til splitting (2);
    jamfør splittande
    Døme
    • vedtaket splitta partiet
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
    Døme
    • eit splitta sinn

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde
Artikkelside

trøytte ut

Tyding og bruk

få til å bli sliten eller lei;
Sjå: trøytte
Døme
  • ho klarte å trøytte ut motstandaren
Artikkelside

trylle bort

Tyding og bruk

få til å forsvinne svært raskt eller sporlaust;
Sjå: trylle
Døme
  • magikaren trylla bort kaninen;
  • nok ein gong har han trylla bort pengane sine
Artikkelside

trøyte 3

trøyta

verb

Opphav

norrønt þreyta ‘få til å tryte’; samanheng med traute

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig;
    fullføre slutte
    Døme
    • trøyte arbeidet før jul
  2. halde på lenge (med)
    Døme
    • trøyte på arbeidet
  3. halde ut;
    Døme
    • trøyte både godt og vondt;
    • trøyte vêret
  4. fylle opp;
    Døme
    • trøyte tida;
    • trøyte dagen med lesing
  5. Døme
    • vi får trøyte ei stund til
  6. halde i arbeid, drive, røyne
    Døme
    • trøyte hesten hardt

Faste uttrykk

  • trøyte seg
    røyne seg
Artikkelside

trøye 2

trøya

verb

Opphav

norrønt þreyja; samanheng med trå (1

Tyding og bruk

  1. få til å gå;
    Døme
    • trøye tida med lesing
  2. gjere det hyggeleg og interessant for;
    Døme
    • trøye gjestene;
    • trøye seg med lesing;
    • ungane trøyer seg godt saman
Artikkelside

trøytte 2

trøytta

verb

Opphav

norrønt þreyta; same opphav som trøyte (3

Tyding og bruk

gjere trøytt (3);
Døme
  • trøytte tilhøyrarane med lange utgreiingar

Faste uttrykk

  • trøytte ut
    få til å bli sliten eller lei
    • ho klarte å trøytte ut motstandaren
Artikkelside
Side 1 av 24