Nynorskordboka
trøytte 2
trøytta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trøyttaå trøytte | trøyttar | trøytta | har trøytta | trøytt!trøytta!trøytte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trøytta + substantiv | trøytta + substantiv | den/det trøytta + substantiv | trøytta + substantiv | trøyttande |
Opphav
norrønt þreyta; same opphav som trøyte (3Tyding og bruk
gjere trøytt (3);
Døme
- trøytte tilhøyrarane med lange utgreiingar
Faste uttrykk
- trøytte utfå til å bli sliten eller lei
- ho klarte å trøytte ut motstandaren