Avansert søk

701 treff

Bokmålsordboka 295 oppslagsord

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (4), rykke (3)
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • dra fisk;
    • dra opp fisk;
    • dra nota;
    • dra gardinene til side
  2. hale, slepe (noe tungt);
    Eksempel
    • dra på en tung koffert
  3. ta fram våpen (av hylster og true med det)
    Eksempel
    • dra sverdet
  4. Eksempel
    • dra opp retningslinjer
  5. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet
  6. i overført betydning: virke tillokkende
    Eksempel
    • byen drar
  7. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  8. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra
  9. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar saga
  10. samle, vinne
    Eksempel
    • dra lærdom av noe;
    • dra nytte av noe
  11. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg;
    • dra kjensel på noen
  12. suge, trekke til seg
    Eksempel
    • dra pusten
  13. Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • dra på tur;
    • dra til fjells;
    • dra til sjøs;
    • dra til byen;
    • dra i krigen;
    • dra deg unna!
  14. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    gjøre avstand større
    • laget dro fra konkurrentene
  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • dra lasset
    bære byrdene
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
  • dra på årene
  • dra seg
    dovne seg
  • dra til
    • stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    • slå til noen
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tjene på
    • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på

taue

verb

Opphav

av engelsk tow

Betydning og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særlig skip eller biler
Eksempel
  • bilen måtte taues fra ulykkesstedet;
  • Kystvakten tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
    taue inn (1)
    • politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler
  • taue inn
    • fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
      taue bort
      • kommunen må taue inn biler uten skilt
    • bringe inn til politistasjonen;
      anholde (1), pågripe
      • de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
    • få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen

surfe

verb

Uttale

surˋfe eller  sørˋfe

Opphav

fra engelsk, av surf ‘brenning’

Betydning og bruk

  1. drive med surfing (1)
    Eksempel
    • i ferien lærte vi å surfe på bølgene
  2. i overført betydning: dra fordel av
    Eksempel
    • partiet surfet på nei-bølgen
  3. søke i datanettverk
    Eksempel
    • surfe på internett

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
    som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • den sta hesten nektet å dra lasset;
    • dette eselet er det staeste som fins
  2. om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
    Eksempel
    • han er sta og holder på sitt;
    • være sta på noe

Faste uttrykk

  • sta som et esel
    som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
    • mor er sta som et esel

blank

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakk

Betydning og bruk

  1. om himmel, luft o.l.: klar, lys
    Eksempel
    • en høy og blank himmel;
    • midt på blanke formiddagen
  2. glatt, skinnende
    Eksempel
    • blank buksebak;
    • blankt sølvtøy;
    • bli blank i øynene av glede
  3. om væske: ublandet, klar
    Eksempel
    • en flaske med blankt innhold
  4. som ikke er til å misforstå;
    Eksempel
    • blank løgn;
    • blankt avslag;
    • si et blankt nei
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • sammen med tall: uten desimal
      • løpe 100-meteren på 10 blank
  5. om papir: som det ikke er skrevet noe på
    Eksempel
    • to stemmesedler var blanke;
    • legge inn en blank linje før nytt avsnitt
  6. uten kunnskaper
    Eksempel
    • hun er helt blank i geografi

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark uten påskrift, tegninger eller lignende
      • en notatblokk med blanke ark
    • i overført betydning: nye muligheter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    • stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
    • åpne og ærlige midler
      • kjempe med blanke våpen i retten
  • gi blanke i
    ikke bry seg
  • levere blankt
    levere en skriftlig oppgave ubesvart
  • stemme blankt
    levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
  • trekke blankt
    • dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
    • vise fiendtlig innstilling;
      angripe verbalt

sørøstlig, sydøstlig, søraustlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ligger i sørøst (2
    Eksempel
    • den sørøstlige delen av landet
  2. som går eller fører mot sørøst
    Eksempel
    • dra i sørøstlig retning
  3. som kommer fra sørøst
    Eksempel
    • sørøstlig vind

halte

verb

Betydning og bruk

  1. være halt;
    gå ujevnt;
    dra på en fot
    Eksempel
    • halte og hinke;
    • halte av banen etter kampen
    • brukt som adverb:
      • hun kom haltende
  2. i overført betydning: fungere dårlig;
    være lite treffende
    Eksempel
    • sammenligningen halter
  3. i overført betydning: ha mangelfull rytme
    Eksempel
    • det siste verset halter litt

turnere

verb

Opphav

beslektet med tur (1 og turnus

Betydning og bruk

  1. delta i turnering
  2. dra på turné
    Eksempel
    • artistene turnerer Vestlandet
  3. vende eller svare på en replikk på en viss elegant, snedig måte
    Eksempel
    • turnere replikker med stort vidd
  4. snu på eller mestre elegant
    Eksempel
    • turnere situasjonen

slings

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

grov jernkjetting;
Eksempel
  • legge en slings rundt steinen for å dra den opp

slite

verb

Opphav

norrønt slíta

Betydning og bruk

  1. rive i stykker;
    dra eller tøye noe så det går sund
    Eksempel
    • båten slet fortøyningene;
    • oksen har slitt seg;
    • han har slitt over båndet til foreldrene
  2. Eksempel
    • hunden sliter i båndet;
    • vinden rev og slet i huset
  3. bruke (mye og lenge) så bruken setter tydelig merke;
    forringe eller tære ved mye bruk;
    jamfør slitt (2
    Eksempel
    • hun har slitt hull på buksa;
    • malingen var slitt av;
    • gulvet er slitt ned;
    • han må slite på de samme klærne som storebroren hadde;
    • all uroen sliter på nervene
  4. arbeide hardt;
    anstrenge seg;
    jamfør sliten
    Eksempel
    • vi slet oss oppover bakken;
    • hun har slitt og arbeidet hele livet

Faste uttrykk

  • slite benken
    være reserve;
    sitte på innbytterbenken
    • spilleren slet benken hele sesongen
  • slite med
    plages med (for eksempel en skade eller sykdom)
    • jeg har slitt mye med ryggen
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
    • de ansatte slet seg ut på grunn av underbemanning
  • slite skolebenken
    gå på skolen

Nynorskordboka 406 oppslagsord

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

taue

taua

verb

Opphav

av engelsk tow

Tyding og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særleg skip eller bilar
Døme
  • etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad;
  • Kystvakta tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
    taue inn (1)
    • politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
  • taue inn
    • fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
      taue bort
      • kommunen må taue inn bilar uten skilt
    • bringe inn til politistasjonen;
      pågripe
      • dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
    • få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga

surfe

surfa

verb

Uttale

surˋfe eller  sørˋfe

Opphav

frå engelsk, av surf ‘brenning’

Tyding og bruk

  1. drive med surfing (1)
    Døme
    • i ferien lærte vi å surfe på bølgjene
  2. i overført tyding: dra fordel av
    Døme
    • partiet surfa på EU-skepsisen
  3. søkje i datanettverk
    Døme
    • surfe på internett

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine;
    • artisten har lagt publikum for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med farge som liknar sot eller kol
    Døme
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • den svarte befolkninga i USA;
    • førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
    • brukt som substantiv:
      • dei svarte og kvite i Sør-Afrika
  3. mørk, aud
    Døme
    • midt i svarte skogen
  4. skiten, urein
    Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  5. Døme
    • svart av folk
  6. Døme
    • sauene gnog svart kring seg
  7. som er utan fangst
    Døme
    • dra svarte garn
  8. dyster, mislykka, mørk
    Døme
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport;
    • det er berre svarte armoda;
    • framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
    • da det såg som svartast ut, reiste laget seg
    • brukt som adverb:
      • sjå svart på framtida
  9. brukt om pengar: som er unndregen skatt;
    som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
    motsett kvit (4)
    Døme
    • svarte pengar;
    • landet har ein stor svart økonomi;
    • ein av fire har kjøpt svarte tenester
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart
  10. brukt i eid
    Døme
    • for svarte svingande!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
    • dei arbeidde svart heile sommaren;
    • det er ulovleg å jobbe svart
  • på svarte livet
    alt ein orkar
    • henge i på svarte livet
  • svart hav
    hav utan fisk
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
  • svart lygn
    sjofel lygn
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for

strå 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strá

Tyding og bruk

  1. (avriven og tørka) stengel av gras
    Døme
    • tyggje på eit strå;
    • byggen var kort i strået
  2. Døme
    • eit tak av strå

Faste uttrykk

  • eit strå kvassare
    litt betre
    • bortelaget var eit strå kvassare enn heimelaget
  • høgt på strå
    med høg sosial stilling
    • kundane var høgt på strå
  • trekkje det kortaste strået
  • trekkje det lengste strået
    vinne, sigre
  • trekkje strå om
    dra lodd om

køyre på sleip

Tyding og bruk

dra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden og den andre slepande langs bakken;
Sjå: sleip

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. rive i stykke;
    dra eller tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • hunden har slite seg frå bandet;
    • ho har ikkje saks, så ho slit av tråden
  2. Døme
    • hunden slit i bandet;
    • vinden reiv og sleit i huset
  3. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme eller tære med mykje bruk;
    jamfør sliten (2)
    Døme
    • ho har slite ut fleire eksemplar av boka;
    • målinga på huset var sliten av;
    • golvet er slite ned;
    • eg får slite på den same frakken eit år til;
    • all uroa slit på nervane
  4. arbeide hardt;
    anstrengje seg;
    jamfør sliten (1)
    Døme
    • vi sleit oss opp den bratte bakken;
    • han har slite og arbeidd heile livet

Faste uttrykk

  • slite benken
    vere reserve;
    sitje på innbytarbenken
    • spelaren har slite benken heile sesongen
  • slite med
    plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
    • eg sleit med kneskaden heile hausten
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
    • far min sleit seg ut på gardsarbeid
  • slite skulebenken
    gå på skulen

slippover

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av slip over ‘la gli over’

Tyding og bruk

strikketrøye utan ermar til å dra over hovudet;
jamfør pullover