Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 295 oppslagsord

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (4), rykke (3)
Eksempel
- hal i og dra!
- dra fisk;
- dra opp fisk;
- dra nota;
- dra gardinene til side
hale, slepe (noe tungt);
dragse
Eksempel
- dra på en tung koffert
ta fram våpen (av hylster og true med det)
Eksempel
- dra sverdet
risse (1), markere
Eksempel
- dra opp retningslinjer
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet
i overført betydning: virke tillokkende
Eksempel
- byen drar
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
- ligge foran og dra
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Eksempel
- dra slipesteinen;
- motoren drar saga
samle, vinne
Eksempel
- dra lærdom av noe;
- dra nytte av noe
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg;
- dra kjensel på noen
suge, trekke til seg
Eksempel
- dra pusten
reise (3, fare (2
Eksempel
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- dra på tur;
- dra til fjells;
- dra til sjøs;
- dra til byen;
- dra i krigen;
- dra deg unna!
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
- uværet dro forbi

Faste uttrykk

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
gjøre avstand større
laget dro fra konkurrentene
dra innpå
minske et forsprang
dra innpå konkurrentene
dra lasset
bære byrdene
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
dra på årene
eldes
dra seg
dovne seg
dra til
- stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
- slå til noen
dra ut
- vare lenge
- hale ut
dra veksel på
ha fordel av;
tjene på
vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på

Artikkelside

taue

verb

Opphav

av engelsk tow

Betydning og bruk

dra (1), slepe (, 1), særlig skip eller biler

Eksempel

bilen måtte taues fra ulykkesstedet;
Kystvakten tauer skipet mot land

Faste uttrykk

taue bort
fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
taue inn (1)
politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler
taue inn
- fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
  taue bort
  kommunen må taue inn biler uten skilt
- bringe inn til politistasjonen;
  anholde (1), pågripe
  de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
- få fatt i;
  fange (3, 2)
  vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen

Artikkelside

surfe

verb

Uttale

surˋfe eller sørˋfe

Opphav

fra engelsk, av surf ‘brenning’

Betydning og bruk

drive med surfing (1)
Eksempel
- i ferien lærte vi å surfe på bølgene
i overført betydning: dra fordel av
Eksempel
- partiet surfet på nei-bølgen
søke i datanettverk
Eksempel
- surfe på internett

Artikkelside

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (

Betydning og bruk

om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
som ikke vil gå av flekken
Eksempel
- den sta hesten nektet å dra lasset;
- dette eselet er det staeste som fins
om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
stri (2, 3), egensindig, vrang (5)
Eksempel
- han er sta og holder på sitt;
- være sta på noe

Faste uttrykk

sta som et esel
som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
mor er sta som et esel

Artikkelside

blank

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakk

Betydning og bruk

om himmel, luft o.l.: klar, lys
Eksempel
- en høy og blank himmel;
- midt på blanke formiddagen
glatt, skinnende
Eksempel
- blank buksebak;
- blankt sølvtøy;
- bli blank i øynene av glede
om væske: ublandet, klar
Eksempel
- en flaske med blankt innhold
som ikke er til å misforstå;
tydelig
Eksempel
- blank løgn;
- få blankt avslag;
- si et blankt nei
- brukt som adverb
  nekte blankt
- sammen med tall: uten desimal
  løpe 100-meteren på 10 blank
om papir: som det ikke er skrevet noe på
Eksempel
- to stemmesedler var blanke;
- legge inn en blank linje før nytt avsnitt
uten kunnskaper
Eksempel
- hun er helt blank i geografi

Faste uttrykk

blanke ark
- ark uten påskrift, tegninger eller lignende
  en notatblokk med blanke ark
- i overført betydning: nye muligheter
  begynne, starte med blanke ark
blanke våpen
- stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
- åpne og ærlige midler
  kjempe med blanke våpen i retten
gi blanke i
ikke bry seg
levere blankt
levere en skriftlig oppgave ubesvart
stemme blankt
levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
trekke blankt
- dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
- vise fiendtlig innstilling;
  angripe verbalt

Artikkelside

sørøstlig, sydøstlig, søraustlig

adjektiv

Betydning og bruk

som ligger i sørøst (2
Eksempel
- den sørøstlige delen av landet
som går eller fører mot sørøst
Eksempel
- dra i sørøstlig retning
som kommer fra sørøst
Eksempel
- sørøstlig vind

Artikkelside

halte

verb

Betydning og bruk

være halt;
gå ujevnt;
dra på en fot
Eksempel
- halte og hinke;
- halte av banen etter kampen
- brukt som adverb:
  hun kom haltende
i overført betydning: fungere dårlig;
være lite treffende
Eksempel
- sammenligningen halter
i overført betydning: ha mangelfull rytme
Eksempel
- det siste verset halter litt

Artikkelside

turnere

verb

Opphav

beslektet med tur ( og turnus

Betydning og bruk

delta i turnering
dra på turné
Eksempel
- artistene turnerer Vestlandet
vende eller svare på en replikk på en viss elegant, snedig måte
Eksempel
- turnere replikker med stort vidd
snu på eller mestre elegant
Eksempel
- turnere situasjonen

Artikkelside

slings

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

grov jernkjetting;

lenke (, 1)

Eksempel

legge en slings rundt steinen for å dra den opp

Artikkelside

slite

verb

Opphav

norrønt slíta

Betydning og bruk

rive i stykker;
dra eller tøye noe så det går sund
Eksempel
- båten slet fortøyningene;
- oksen har slitt seg;
- han har slitt over båndet til foreldrene
rykke (1), rive (2, 5)
Eksempel
- hunden sliter i båndet;
- vinden rev og slet i huset
bruke (mye og lenge) så bruken setter tydelig merke;
forringe eller tære ved mye bruk;
jamfør slitt (2
Eksempel
- hun har slitt hull på buksa;
- malingen var slitt av;
- gulvet er slitt ned;
- han må slite på de samme klærne som storebroren hadde;
- all uroen sliter på nervene
arbeide hardt;
anstrenge seg;
streve;
jamfør sliten
Eksempel
- vi slet oss oppover bakken;
- hun har slitt og arbeidet hele livet

Faste uttrykk

slite benken
være reserve;
sitte på innbytterbenken
spilleren slet benken hele sesongen
slite med
plages med (for eksempel en skade eller sykdom)
jeg har slitt mye med ryggen
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
de ansatte slet seg ut på grunn av underbemanning
slite skolebenken
gå på skolen

Artikkelside

Nynorskordboka 406 oppslagsord

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
- føre (noko) med seg
- ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
- i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
- samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
- blande inn (moment til dømes)
- oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
- dovne seg
  han låg og drog seg
- auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
- gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
- kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til
- slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
- stramme
  ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
- vare lenge
- hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

taue

taua

verb

Opphav

av engelsk tow

Tyding og bruk

dra (1), slepe (, 1), særleg skip eller bilar

Døme

etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad;
Kystvakta tauer skipet mot land

Faste uttrykk

taue bort
fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
taue inn (1)
politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
taue inn
- fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
  taue bort
  kommunen må taue inn bilar uten skilt
- bringe inn til politistasjonen;
  pågripe
  dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
- få fatt i;
  fange (3, 2)
  vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga

Artikkelside

surfe

surfa

verb

Uttale

surˋfe eller sørˋfe

Opphav

frå engelsk, av surf ‘brenning’

Tyding og bruk

drive med surfing (1)
Døme
- i ferien lærte vi å surfe på bølgjene
i overført tyding: dra fordel av
Døme
- partiet surfa på EU-skepsisen
søkje i datanettverk
Døme
- surfe på internett

Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

få til å breste med bøying og trykk;
rive av;
slite laust;
knekkje (1)
Døme
- bryte foten;
- ho braut armen;
- bryte sund hamarskaftet;
- bryte lin
arbeide opp;
få fram;
tilverke
Døme
- bryte malm;
- bryte jord
om sjø: kome som brenningar (2
Døme
- bølgjene bryt mot stranda
minske (1) verknaden av;
svekkje
Døme
- moloen bryt bølgjene
drive med bryting (3)
Døme
- bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
- linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge;
gjere slutt på noko
Døme
- bryte ei telefonsamtale;
- mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
- bryte lova;
- dei braut helgefreden;
- bryte ein lovnad
løyse (6), tyde (2, 1)
Døme
- bryte ein kode

Faste uttrykk

bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte av
- knekkje eller brekke av
  bryte av greiner på treet
- avbryte
  bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram;
uviljen braut fram
bryte gjennom
- kome fram;
  bli synleg
  sola bryt gjennom skydekket
- slå gjennom;
  bli kjend
  han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte med
- sjå bort frå;
  ignorere
  bryte med reglane
- vende seg bort frå noko eller nokon;
  gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
  bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
- rive over ende
  ho ville bryte ned hagegjerdet
- løyse opp
  det tek tid å bryte ned plast i naturen
- svekkje, øydeleggje
  bryte ned fordomar
bryte opp
- opne med makt
  han braut opp døra
- dra av stad
  gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
- gå i stykke
  maskinen braut saman;
  keisardømet braut saman
- uttrykkje sterke kjensler
  han braut saman i gråt
- bli avbroten
  forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
- gje uttrykk for kjensler
  bryte ut i song
- bli synleg;
  gjere seg gjeldande
  ein epidemi kan bryte ut
- kome seg vekk frå
  bryte ut av køen

Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

nedste del av ganglem;
fotblad
Døme
- fryse på føtene;
- forstue foten;
- stå med foten i dørsprekken
bein (1, 4)
Døme
- ha lange føter;
- ikkje greie å stå på føtene;
- slå føtene unna nokon;
- stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
Døme
- strikk foten til han er lang nok
fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
- få fot;
- finne foten
nedste del av noko;
stett (2, sokkel (3)
Døme
- ved foten av fjellet
- - bordfot
  - juletrefot
rytmisk eining i verselinje;
jamfør versefot
utrekningsgrunnlag;
jamfør myntfot og rentefot

Faste uttrykk

for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine;
artisten har lagt publikum for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote;
hjelpe nokon på fote;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe;
ta beina på nakken
til fots
gåande

Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

med farge som liknar sot eller kol
Døme
- svarte sko;
- ein svart hest;
- svarte haustnetter;
- midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
jamfør brun (2, 2) og kvit (2)
Døme
- den svarte befolkninga i USA;
- førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
- brukt som substantiv:
  dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
- midt i svarte skogen
skiten, urein
Døme
- vere svart på fingrane;
- bli svart på kleda
fullpakka
Døme
- svart av folk
berr (1), snau (2, 1)
Døme
- sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
- dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
- alt var svart og håplaust;
- brått vart alt svart for meg;
- ein svart dag for norsk skeisesport;
- det er berre svarte armoda;
- framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
- da det såg som svartast ut, reiste laget seg
- brukt som adverb:
  sjå svart på framtida
brukt om pengar: som er unndregen skatt;
som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
motsett kvit (4)
Døme
- svarte pengar;
- landet har ein stor svart økonomi;
- ein av fire har kjøpt svarte tenester
- brukt som adverb:
  arbeide svart
brukt i eid
Døme
- for svarte svingande!

Faste uttrykk

arbeide/jobbe svart
arbeide for svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for

Artikkelside

strå 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strá

Tyding og bruk

(avriven og tørka) stengel av gras
Døme
- tyggje på eit strå;
- byggen var kort i strået
- - grasstrå
  - halmstrå
halm
Døme
- eit tak av strå

Faste uttrykk

eit strå kvassare
litt betre
bortelaget var eit strå kvassare enn heimelaget
høgt på strå
med høg sosial stilling
kundane var høgt på strå
trekkje det kortaste strået
tape (2, 2)
trekkje det lengste strået
vinne, sigre
trekkje strå om
dra lodd om

Artikkelside

køyre på sleip

Tyding og bruk

dra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden og den andre slepande langs bakken;

Sjå: sleip

Artikkelside

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

rive i stykke;
dra eller tøye noko så det går sund
Døme
- båten sleit fortøyingane;
- hunden har slite seg frå bandet;
- ho har ikkje saks, så ho slit av tråden
rykkje (1, 1), rive (3, 5)
Døme
- hunden slit i bandet;
- vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
skjemme eller tære med mykje bruk;
jamfør sliten (2)
Døme
- ho har slite ut fleire eksemplar av boka;
- målinga på huset var sliten av;
- golvet er slite ned;
- eg får slite på den same frakken eit år til;
- all uroa slit på nervane
arbeide hardt;
anstrengje seg;
streve (1);
jamfør sliten (1)
Døme
- vi sleit oss opp den bratte bakken;
- han har slite og arbeidd heile livet

Faste uttrykk

slite benken
vere reserve;
sitje på innbytarbenken
spelaren har slite benken heile sesongen
slite med
plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
eg sleit med kneskaden heile hausten
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
far min sleit seg ut på gardsarbeid
slite skulebenken
gå på skulen

Artikkelside

slippover

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av slip over ‘la gli over’

Tyding og bruk

strikketrøye utan ermar til å dra over hovudet;

jamfør pullover

Artikkelside

Resultat per side: