Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
81 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

bortover

preposisjon

Betydning og bruk

i samme retning
Eksempel
  • gå bortover veien
  • brukt som adverb
    • fortsett videre bortover til du kommer til et kryss
Artikkelside

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

fare som en pil

Betydning og bruk

bevege seg fort;
fyke;
Se: pil
Eksempel
  • hunden farer som en pil bortover veien
Artikkelside

pil 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt píla; fra latin ‘kastespyd’

Betydning og bruk

  1. tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med bue (1, 3) eller armbrøst
    Eksempel
    • skyte med pil og bue
  2. gjenstand eller figur som ligner en pil (1, 1)
    Eksempel
    • pilen viser kjøreretningen

Faste uttrykk

  • bli truffet av amors piler
    bli forelsket
    • de ble begge truffet av amors piler første gang de møttes
  • fare som en pil
    bevege seg fort;
    fyke
    • hunden farer som en pil bortover veien
Artikkelside

oppetter

preposisjon

Betydning og bruk

opp langsmed, bortover eller gjennom;
oppover
Eksempel
  • klatre oppetter veggen;
  • oppetter dalen
  • brukt som adverb
    • de gav seg i vei oppetter
Artikkelside

langsetter

preposisjon

Opphav

av langs

Betydning og bruk

  1. nær ved og parallelt med;
    Eksempel
    • ro langsetter kysten
  2. bortover, på;
    Eksempel
    • gå langsetter stien
  3. brukt som adverb: i lengderetningen, på langs
    Eksempel
    • skjære brødet langsetter
Artikkelside

langs

preposisjon

Opphav

av lavtysk langes, genitiv av lang

Betydning og bruk

  1. nær ved og parallelt med
    Eksempel
    • spasere langs sjøkanten
  2. bortover;
    på
    Eksempel
    • gå langs veien

Faste uttrykk

  • over langs
    på langs;
    litt etter litt;
    makelig
    • jeg tar arbeidet litt over langs
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
Artikkelside

klyv

substantiv intetkjønn

Opphav

av klyve

Betydning og bruk

skritt oppover eller et stykke bortover;
Eksempel
  • løperne kom opp bakken i lange, spenstige klyv
Artikkelside

kaste flyndre

Betydning og bruk

kaste en flat stein bortover en vannflate slik at den spretter opp igjen flest mulig ganger;
jamfør smutt;
Artikkelside

bukte seg

Betydning og bruk

danne bukter;
slynge seg;
Se: bukte
Eksempel
  • slangen buktet seg bortover;
  • veien bukter seg fram mellom åsene
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

bortover

preposisjon

Tyding og bruk

bort over;
Døme
  • gå bortover vegen
  • brukt som adverb:
    • sjå bortover dit!
Artikkelside

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

oppetter

preposisjon

Tyding og bruk

opp langsmed, bortover eller gjennom;
oppover
Døme
  • klatre oppetter fjellveggen;
  • gå oppetter dalen
  • brukt som adverb
    • termometersøyla kraup oppetter
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

langsetter

preposisjon

Opphav

av langs

Tyding og bruk

  1. nær ved og parallelt med;
    Døme
    • ro langsetter kysten
  2. bortover, på;
    Døme
    • dei gjekk langsetter vegen
  3. brukt som adverb: i lengderetninga, på langs
    Døme
    • skjere loffen langsetter
Artikkelside

langs

preposisjon

Opphav

lågtysk langes, genitiv av lang

Tyding og bruk

  1. nær ved og parallelt med
    Døme
    • segle langs kysten
  2. bortover;
    på
    Døme
    • gå langs vegen

Faste uttrykk

  • over langs
    på langs;
    litt etter litt;
    makeleg
    • ta arbeidet over langs
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
Artikkelside

klyv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av klyve

Tyding og bruk

skritt oppover eller eit stykke bortover;
Døme
  • kome i lange klyv
Artikkelside

som ein kvervelvind

Tyding og bruk

i full fart;
raskt;
Døme
  • han kjem som ein kvervelvind bortover golvet
Artikkelside

kvervelvind

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvirfilvindr

Tyding og bruk

sterk vind som går i kvervlar;
jamfør kvervelstorm

Faste uttrykk

  • som ein kvervelvind
    i full fart;
    raskt
    • han kjem som ein kvervelvind bortover golvet
Artikkelside

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. det å slå;
    einskild bruk av hand eller reiskap til å slå med;
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • lyfte armen til slag;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med balltreet, racketen
    • rapp (5, spark (3
      • få eit slag av hestehoven
    • dask, støyt
      • falle og få eit slag i hovudet
    • plask (1, smell (2
      • høyre slaga av bølgjene mot båtsida
    • det at stempel i ein maskin vandrar opp eller ned (att eller fram)
      • høyre slaga i maskinen
    • rytmisk samandraging
      • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet;
      • eit slag i lufta – eit tiltak utan verknad;
      • ha fritt slag – ha full handlefridom
  2. noko som råkar ein
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag
  3. brå lamming i kroppen
    Døme
    • hjarteslag;
    • døy av slag
  4. væpna kamp, strid
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • tape, vinne eit slag
  5. einskild omgang av ein leik, eit spel
    Døme
    • eit slag krokket, kort
  6. stykke mellom kvar gong ein vender;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  7. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  8. laustsitjande overplagg utan ermar
    Døme
    • regnslag
  9. far (2, 1), merke (etter dyr)
    Døme
    • slag etter gaupe
  10. råske, væte på noko
    Døme
    • jordslag
  11. øvste borda i framrommet på ein båt;
  12. noko som ein slår mot
    Døme
    • spikarslag

Faste uttrykk

  • i godt slag
    i god form
  • i slag
    i god form
  • med eitt slag
    brått
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak (2, 3) for (noko)
Artikkelside
Side 1 av 5