Nynorskordboka
skramle
skramla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skramlaå skramle | skramlar | skramla | har skramla | skraml!skramla!skramle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skramla + substantiv | skramla + substantiv | den/det skramla + substantiv | skramla + substantiv | skramlande |
Opphav
truleg av skrumle (2Tyding og bruk
gje ein hol, ramlande lyd;
Døme
- kjerra skramla bortover vegen;
- skramle med koppar og kar
Faste uttrykk
- skramle i hopsamle saman