Nynorskordboka
skjekle 2
skjekla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjeklaå skjekle | skjeklar | skjekla | har skjekla | skjekl!skjekla!skjekle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjekla + substantiv | skjekla + substantiv | den/det skjekla + substantiv | skjekla + substantiv | skjeklande |
Opphav
truleg samanheng med skakkTyding og bruk
gå ustøtt, stolpre
Døme
- skjekle bortover vegen i høghæla sko