Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
borde
verb
Vis bøyning
Uttale
boˊre
Opphav
av
bord
(
2
II)
Betydning og bruk
legge til ved siden av et skip og gå om bord i det
;
entre
(
2
II)
Eksempel
tollerne
bordet
skipet ute på havna
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Betydning og bruk
møbel med vannrett plate på bein
eller
annet understell
Eksempel
ta av
bordet
;
dekke på
bordet
;
bestille
bord
på restaurant
som etterledd i ord som
arbeidsbord
klaffebord
matbord
skrivebord
skåret trelast av visse dimensjoner
Eksempel
bordene
i golvet
reling
,
skipsbord
, skipsside
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet!
(sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
de har, bank i bordet, aldri blitt skadet
;
vi banker i bordet og krysser fingrene
bordet fanger
i kortspill: utspilt kort må ligge;
i overført betydning
: gjort er gjort
i overført betydning
: en handling
eller
et utsagn kan ikke kalles tilbake og er bindende
;
gjort er gjort
dele bord og seng
(etter latin) leve sammen som ektefolk
det er ikke mitt bord
det er ikke mitt ansvarsområde
få på bordet
i overført betydning
: bli presentert for arbeidsoppgave
administrasjonen fikk saken på bordet
i overført betydning
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjøre rent bord
spise alt som er satt fram
i overført betydning
: renske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurranser
og lignende
: vinne alt som er mulig å vinne
gå fra borde
gå i land fra et skip
i overført betydning
: slutte i ledende stilling
kaste over bord
i overført betydning
: kvitte seg med
komme til dekket bord
komme til arbeid
eller lignende
der alt er gjort ferdig på forhånd
;
få alt tilrettelagt for seg
legge kortene på bordet
tilstå, fortelle alt
over bordet
(avgjøre, avtale noe) direkte, med en gang, under samtalens løp
over bord
ut i sjøen fra båt
mann over bord!
slå i bordet
si klart ifra, protestere
til bords
bort til et bord der en spiser et måltid
gå til bords
;
sette seg til bords
ved siden av under et (formelt) måltid
ha vertinnen til bords
under bordet
(ekstra og) utenom avtale
;
i hemmelighet
mange selgere ønsker å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
borde
2
II
borda
verb
Vis bøying
Uttale
boˊre
Opphav
norrønt
borða
‘setje fram mat, ete’
;
av
bord
(
2
II)
Tyding og bruk
leggje eit fartøy inntil eit anna og gå om bord i det
;
entre
(
2
II)
Døme
kystvakta borda ein trålar i den trålfrie sona
bordkle
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Tyding og bruk
møbel med vassrett plate
eller
skive og understell av bein
eller
bukkar
Døme
bord og stol
;
dekkje bordet
;
dekkje på bordet
;
ta av bordet
;
tinge bord på restaurant
som etterledd i
arbeidsbord
kjøkenbord
matbord
skrivebord
skoren trelast av visse dimensjonar
;
fjøl
fjøl
eller
planke i båtkledning
side
eller
kant på
fartøy
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
utspela kort må liggje
overført tyding
: ei handling
eller
utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande
;
gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
gå i land frå fartøy
gå frå borde
i
overført tyding
: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg
overført tyding
: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
bort til eit bord der ein et eit måltid
gå til bords
;
setje seg til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg
;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
borde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
bårde
Tyding og bruk
rand, kant på tøystykke som skil seg ut med ulik farge eller mønster
;
breitt, flatt band eller brei remse brukt til pryd på klede
;
bord
(
1
I
, 1)
kant
(
1
I)
,
rand
(
1
I)
,
strime
,
stripe
(
1
I)
;
bord
(
1
I
, 2)
Artikkelside
nat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘saum, samanskøyting’
;
samanheng
med
nål
Tyding og bruk
fuge særleg mellom borda
eller
plankane i eit dekk
eller
ei skipsside
Døme
båten var gisen i natane
saum over eit segl
Artikkelside
kravellbygd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om båt: med borda i båtsida liggjande kant i kant så dei lagar ei glatt flate
;
til skilnad frå
klinkbygd
Artikkelside
kravellbyggje
,
kravellbygge
kravellbyggja, kravellbygga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
om båtbygging: byggje slik at borda i båtsida ligg kant i kant og lagar ei glatt flate
;
jamfør
kravellbygd
;
til skilnad frå
klinkbygge
Artikkelside
godprat
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hyggjeleg
prat
;
godsnakk
Døme
hyggje seg med kaffi, kaker og godprat kring borda
Artikkelside
drøs
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
drǿsa
femininum
;
av
drøse
(
2
II)
Tyding og bruk
samtale
(
1
I)
,
prat
(
1
I
, 1)
Døme
kome i drøs med kollegaen
;
drøset gjekk rundt borda
prat
(
1
I
, 2)
, snakk
;
sladder
Døme
få med seg drøset om dei nye naboane
Artikkelside
slag
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slag
Tyding og bruk
det å slå
;
einskild bruk av hand
eller
reiskap til å slå med
;
bank
(
3
III
, 1)
,
kakk
(
2
II
, 1)
Døme
slå harde slag med ei sleggje
;
lyfte armen til slag
;
gje eit slag med knyttneven
;
klokka slo tolv slag
;
eit godt slag med balltreet, racketen
rapp
(
5
V)
,
spark
(
3
III)
få eit slag av hestehoven
dask
,
støyt
falle og få eit slag i hovudet
plask
(
1
I)
,
smell
(
2
II)
høyre slaga av bølgjene mot båtsida
det at stempel i ein maskin vandrar opp
eller
ned (att
eller
fram)
høyre slaga i maskinen
rytmisk samandraging
hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
;
eit slag i lufta
–
eit tiltak utan verknad
;
ha fritt slag
–
ha full handlefridom
noko som råkar ein
Døme
å bli aleine er eit hardt slag
brå lamming i kroppen
Døme
hjarteslag
;
døy av slag
væpna kamp, strid
Døme
slaget på Stiklestad
;
tape, vinne eit slag
einskild omgang av ein leik, eit spel
Døme
eit slag krokket, kort
stykke mellom kvar gong ein vender
;
baut
(2)
Døme
båten tok eit slag opp mot vinden
;
gjere eit slag bortover golvet
ombretta kant på klede
Døme
slaget på ei jakke
laustsitjande overplagg utan ermar
Døme
regnslag
far
(
2
II
, 1)
, merke (etter dyr)
Døme
slag etter gaupe
grann
(
1
I)
ikkje det slag
råske, væte på noko
Døme
jordslag
øvste borda i framrommet på ein båt
;
kimming
(2)
noko som ein slår mot
Døme
spikarslag
Faste uttrykk
i godt slag
i god form
i slag
i god form
med eitt slag
brått
slag i slag
utan stogg imellom
slå eit slag for
ta eit ekstra
tak
(
2
II
, 3)
for (noko)
Artikkelside
pirat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
pirata
‘sjørøvar’
;
av
gresk
peiran
‘freiste, gå til åtak på’
Tyding og bruk
sjørøvar
,
kaprar
Døme
handelsskip vart borda av piratar
særleg som førsteledd i samansetningar: ulovleg verksemd eller person som driv med noko ulovleg
;
jamfør
piratkopiering
,
piratverksemd
Faste uttrykk
køyre pirat
køyre drosje utan løyve
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100