Nynorskordboka
glo 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glo | glor | glodde | har glodd | glo! |
| har glott |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| glodd + substantiv | glodd + substantiv | den/det glodde + substantiv | glodde + substantiv | gloande |
| glott + substantiv | ||||
Opphav
norrønt glóa ‘gløde’; samanheng med glo (1Tyding og bruk
- glane, stire, kope
Døme
- sauene står og glor ut i lufta;
- dei blir sitjande og glo på skjermen heile ettermiddagen