Nynorskordboka
gape
gapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gapaå gape | gapargaper | gapte | har gapt | gap! |
| gapar | gapa | har gapa | gap!gapa!gape! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gapt + substantiv | gapt + substantiv | den/det gapte + substantiv | gapte + substantiv | gapande |
| gapa + substantiv | gapa + substantiv | den/det gapa + substantiv | gapa + substantiv | |
Opphav
norrønt gapaTyding og bruk
- opne munnen;ha munnen vidopen
Døme
- gap opp!
- krokodilla gapte høgt
- glo dumt eller forundra (med open munn);
Døme
- ho vart berre ståande og gape
- rope, skråle;skravle;skjemte
Døme
- ho gapa og lo
- stå open;glipe mykje
Døme
- såret gapte
- brukt som adjektiv
- eit gapande sår;
- eit gapande hol i skroget;
- late etter seg eit gapande tomrom
Faste uttrykk
- gape over
- ta inn i munnen
- gape over brødskiva
- prøve å rå med
- gape over for mykje