Nynorskordboka
bordkle, bordklede
bordkleda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bordkle | bordkler | bordkledde | har bordkledd | bordkle! |
| har bordkledt | ||||
| å bordkledaå bordklede | bordkleder | har bordkledd | bordkled! | |
| har bordkledt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bordkledd + substantiv | bordkledd + substantiv | den/det bordkledde + substantiv | bordkledde + substantiv | bordkledande |
| bordkledt + substantiv | ||||
| bordkledd + substantiv | ||||
| bordkledt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
kle ein yttervegg med bord (2, 2);