Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
212 treff

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • blåse opp
    1. begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    2. få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    3. utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    4. gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • hvilken vei vinden blåser
    hvordan en sak utvikler seg
    • hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
    • han vet hvilken vei vinden blåser;
    • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!
Artikkelside

blåse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av blåse (2

Betydning og bruk

  1. luftfylt kule festet i overkanten av fiskegarn for å hindre det i å synke og gjøre det lett synlig
  2. bøye (2, 1) av plast eller lignende
    Eksempel
    • båten er fortøyd til blåsa
  3. Eksempel
    • høre blåsa fra fabrikken;
    • russen blåste i blåsene sine
Artikkelside

vaie

verb

Opphav

fra nederlandsk ‘flagre, blåse’; beslektet med vind (1

Betydning og bruk

svinge fram og tilbake
Eksempel
  • flaggene vaier over hele byen;
  • bladene vaiet lett i den milde brisen
  • brukt som adjektiv:
    • vaiende faner;
    • vaiende tretopper
Artikkelside

tørkeanlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

anlegg der en tørker korn, stråfôr eller lignende med å blåse luft gjennom;
Artikkelside

tørke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt þurka

Betydning og bruk

  1. langvarig tørt vær
    Eksempel
    • en sommer med mye tørke;
    • tørken skadet avlingene
  2. i overført betydning: mangel på ideer, ressurser eller lignende
    Eksempel
    • det må være tørke i avisredaksjonen
  3. anlegg der en tørker korn, stråfôr eller lignende med å blåse luft gjennom
    Eksempel
    • en energieffektiv tørke
Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. føre noe inn i, i mot eller gjennom noe med stor kraft;
    Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • han støter spydet i målskiva
  2. føre noe vekk fra seg med stor kraft;
    Eksempel
    • de støtte båten fra land;
    • støtte kule;
    • de støtte opp døra
  3. knuse med noe hardt
    Eksempel
    • støte hull på isen med en jernstang;
    • støte krydderet i stykker i en morter
  4. treffe en hindring;
    renne mot noe;
    Eksempel
    • båten støtte på grunn;
    • bilene støtte sammen
  5. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i et horn;
    • støte i nesen
  6. gjøre noen fornærmet;
    forulempe, krenke
    Eksempel
    • jeg mente ikke å støte deg;
    • bli støtt over noe
    • brukt som adjektiv:
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
    • forslaget støter an mot de etiske retningslinjene
  • støte bort
    vise bort;
    stenge ute
    • de vil ikke støte bort noen kunder
  • støte fra seg
    1. markere avstand til;
      ikke ville være sammen med
      • støte fra seg store velgergrupper;
      • hun støter barna sine fra seg
    2. om organ: ikke lage naturlig forbindelse med;
      ikke ta opp i seg
      • kroppen støtte fra seg den nye nyren
  • støte mot
    1. komme borti;
      råke (4, 1)
      • spaden støter mot en stein;
      • skroget støtte mot isfjellet
    2. komme i konflikt med
      • dette støter mot gamle tradisjoner;
      • forslaget støtte mot loven
  • støte opp til
    ligge rett ved
    • vidda støter opp til noen høye topper
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte sammen
    bli sterkt uenig
    • de støtte sammen over budsjettet
  • støte til
    komme i tillegg
    • flere problemer støtte til
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke
    • støte ut, straffe og fordømme;
    • vi vil ikke støte ut eldre arbeidstakere
Artikkelside

støv

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk stof

Betydning og bruk

  1. små, lette fnugg;
    Eksempel
    • tørke støv;
    • divanen står bare og samler støv;
    • langs grusveier blir det mye støv
  2. fint pulver eller fine partikler

Faste uttrykk

  • blåse støvet av
    ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • riste støvet av sine føtter
    bryte opp og forlate noe
    • jeg vil riste byens støv av mine føtter og ligge på en sandstrand
  • støvets år
    den høye alderdom
Artikkelside

blåse støvet av

Betydning og bruk

ta opp igjen;
aktualisere;
Eksempel
  • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • se ut av vinduet;
    • kom deg ut!
    • bryte seg ut av fengsel;
    • bli kastet ut;
    • slå ut vannet i glasset;
    • ta noe ut av kjøleskapet;
    • komme seg ut av vannet;
    • rope ut mot gata;
    • få giften ut av kroppen;
    • ta bestikk ut av skuffen;
    • finne en vei ut;
    • pakke ut en presang
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • kikke ut vinduet;
      • smette ut bakveien
  2. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
    Eksempel
    • reise ut av landet;
    • ta toget ut av byen;
    • grenene vokser ut fra stammen;
    • reise ut på landet;
    • flytte ut av leiligheten;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet
  3. brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
    Eksempel
    • deigen eser ut;
    • sy ut kjolen;
    • strekke ut armene;
    • brette ut et ark;
    • bygge ut huset;
    • arrangementet trekker ut
  4. brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • dele ut løpesedler;
    • bli nødt til å punge ut;
    • leie ut en bil
  5. brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut etter nattevakt;
    • slite seg ut;
    • fylle ut et skjema;
    • drikke ut glasset;
    • holde ut påkjenningene;
    • stå løpet ut;
    • ruste ut et skip;
    • hale ut tiden
    • brukt som preposisjon:
      • bli værende ut året;
      • bli hjemme ut dagen
  6. brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
    Eksempel
    • dø ut;
    • blåse ut lyset;
    • tiden rant ut;
    • bålet brant ut;
    • flere ord har falt ut av teksten;
    • vannet har tørket ut
  7. brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
    Eksempel
    • tisse seg ut;
    • skitne ut klærne;
    • snakke ut om problemene sine;
    • slite ut klærne;
    • dumme seg ut;
    • drite seg ut
  8. brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
    Eksempel
    • det ser rart ut;
    • ta seg godt ut
  9. brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
    Eksempel
    • ta ut penger;
    • velge ut en kandidat;
    • melde seg ut av laget;
    • plukke ut varer;
    • skille seg ut i klassen;
    • se seg ut noen nye klær;
    • spilleren ble byttet ut;
    • varen er gått ut av sortimentet;
    • laget er slått ut av cupen
  10. brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
    Eksempel
    • blir du med en tur ut?
    • ta en liten tur ut;
    • gå ut og leke;
    • jeg trenger å komme meg mer ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
    jamfør ute (5)
    Eksempel
    • skal du ut i kveld?
    • vi tenkte oss ut på byen etterpå
  12. brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
    Eksempel
    • gå ut på balkongen;
    • legge ut på havet;
    • liste seg ut på gulvet;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på veien;
    • snike seg ut på badet;
    • ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
  13. brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
    Eksempel
    • gi ut en bok;
    • komme ut som homofil;
    • gå ut med navnet til offeret;
    • ikke ville ut med noe;
    • nå ut med budskapet;
    • legge ut noe på nettet;
    • legge ut om skilsmissen sin;
    • opplysningene har blitt lekket ut;
    • buse ut med svaret
  14. brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
    Eksempel
    • sovne tre minutter ut i filmen;
    • skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
    • det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
  15. brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
    Eksempel
    • kaste seg ut i noe nytt;
    • bli tvunget ut i arbeidsløshet;
    • gå ut i permisjon

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    2. dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • måtte ut med
    måtte betale
    • de måtte ut med et høyt beløp;
    • kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
  • ut av
    brukt for å uttrykke følge eller resultat
    • det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
    • gjøre det beste ut av situasjonen
  • ut fra
    brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
    med utgangspunkt i
    • ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
    • handle ut fra egeninteresse
  • ut med
    brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
    • i morgen er det ut med alt rasket i boden;
    • ut med det gamle og inn med det nye;
    • ut med dere!
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

hvilken vei vinden blåser

Betydning og bruk

hvordan en sak utvikler seg;
Eksempel
  • hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
  • han vet hvilken vei vinden blåser;
  • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
Artikkelside

Nynorskordboka 119 oppslagsord

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

  1. om luft: vere i strøymande rørsle
    Døme
    • det blæs i fjellet;
    • nordavinden bles gjennom byen
  2. om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Døme
    • eit vindkast som bles trea over ende;
    • stormen blæs sand og jord over vegen
  3. bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
    Døme
    • hatten bles på sjøen
  4. puste ut gjennom munn eller nasebore;
    ande tungt;
    Døme
    • oksen frøste og bles;
    • blåse røyk gjennom nasen;
    • ho berre blæs av alle rykta
  5. få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
    Døme
    • blåse på horn;
    • domaren bles i fløyta;
    • blåse til avmarsj
  6. lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
    Døme
    • blåse såpebobler;
    • blåse glas
  7. sende ut luftstraum med ymse reiskapar
    Døme
    • blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • domaren bles av kampen
  • blåse i
    ikkje bry seg om
    • eg blæs i kva folk meiner
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • blåse opp
    1. ta til å blåse;
      blåse stadig kraftigare
      • blåse opp til storm
    2. få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
      • blåse opp ein ballong
    3. forstørre
      • blåse opp eit bilete
    4. gjere større eller viktigare enn fortent;
      overdrive
      • blåse opp dramatiske enkelthendingar
  • blåse raudt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • han bles raudt og vart fråteken førarkortet
  • blåse seg opp
    øse seg opp
    • folk som blæs seg opp over politisk satire
  • blåse støvet av
    i overført tyding: ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • blåse ut
    sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
    • blåse ut lyset
  • kva veg vinden blæs
    korleis ei sak utviklar seg
    • det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs;
    • det spørst kva veg vinden blæs;
    • han såg kva veg vinden bles
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
Artikkelside

blåse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av blåse (2

Tyding og bruk

  1. kule fylt med luft og brukt til fløyt (3, 2) og merke på fiskegarn
  2. bøye (2, 1) av plast eller liknande
    Døme
    • båten låg fortøydd til blåsa
  3. Døme
    • høyre blåsa frå fabrikken
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (1

Tyding og bruk

  1. lage lange, høge lydar;
    Døme
    • ugla tuta;
    • hundane tutar;
    • vinden tutar rundt hushjørna
  2. lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
    Døme
    • tute i hornet;
    • bilisten tutar på syklisten;
    • toget tuta da det kom inn på stasjonen
  3. gråte kraftig og intenst;
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tut og køyr
    det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
    det å gjere noko uplanlagd
    • andreomgangen var mykje tut og køyr;
    • når studielånet kom, var det berre tut og køyr
  • tute med ulvane
    gjere som dei ein omgåst
    • ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
    • vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
Artikkelside

tutarhorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. horn til å blåse tonar eller signal i
  2. Døme
    • avisa er eit tutarhorn for desse ideane
Artikkelside

tut 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tute (2

Tyding og bruk

  1. lyd frå instrument, varslingsapparat eller liknande
    Døme
    • høyre tutet frå bilen;
    • blåse to tut i hornet
  2. hyl, skrik eller ul (2 frå dyr eller menneske
    Døme
    • høyre tutet frå ulvane
Artikkelside

vaie

vaia

verb

Opphav

frå nederlandsk ‘flagre, blåse’; samanheng med vind (1

Tyding og bruk

svinge att og fram
Døme
  • flagga vaiar over heile byen;
  • blada vaia lett i veik vind
  • brukt som adjektiv:
    • vaiande faner;
    • vaiande tre
Artikkelside

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom dansk, frå lågtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Tyding og bruk

brukt i forsterkande uttrykk og mildare eidar: fanden (1
Døme
  • køyr, for pokker!
  • ikkje pokker om eg gjev meg

Faste uttrykk

  • dra pokker i vald
    dra langt av garde;
    forsvinne;
    dra fanden i vald
  • gje pokker i
    ikkje bry seg om;
    blåse i
  • som berre pokker
    i svært høg grad
    • dei stakk frå staden, fort som berre pokker
Artikkelside

tørkeanlegg, turkeanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

anlegg der dei tørkar korn, stråfôr og liknande med å blåse luft gjennom;
Artikkelside

tørke 1, turke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tørke (3

Tyding og bruk

  1. mengd korn som blir tørka i éin gong
    Døme
    • gjere ferdig ei tørke
  2. anlegg der dei tørkar korn, stråfôr og liknande med å blåse luft gjennom
    Døme
    • kornet ligg fem døgn i tørka
Artikkelside