Bokmålsordboka
utblåsing, utblåsning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utblåsing | utblåsingen | utblåsinger | utblåsingene |
| en utblåsning | utblåsningen | utblåsninger | utblåsningene | |
| hunkjønn | ei/en utblåsing | utblåsinga | utblåsinger | utblåsingene |
| ei/en utblåsning | utblåsninga | utblåsninger | utblåsningene | |
Betydning og bruk
- det å puste eller blåse ut
Eksempel
- utblåsing gjennom munnen;
- holde pusten mellom hver utblåsing
- brått utslipp, utstrømming, blow-out
Eksempel
- ukontrollert utblåsing (av olje eller gass);
- oljeutblåsing
- strøm av skjellsord, kritikk eller lignende
Eksempel
- treneren hadde en utblåsing etter nederlaget