Nynorskordboka
blåse 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei blåse | blåsa | blåser | blåsene |
Opphav
av blåse (2Tyding og bruk
- kule fylt med luft og brukt til fløyt (3, 2) og merke på fiskegarn
- bøye (2, 1) av plast eller liknande
Døme
- båten låg fortøydd til blåsa
Døme
- høyre blåsa frå fabrikken