Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
330 treff

Bokmålsordboka 173 oppslagsord

aldri

adverb

Opphav

norrønt aldri(gi(n) ), egentlig av dativ aldri, av aldr ‘alder’ og nektingssuff -gi

Betydning og bruk

  1. ikke noensinne
    Eksempel
    • aldri så galt at det ikke er godt for noe;
    • en skal aldri si aldri – en kan aldri vite;
    • jeg trodde aldri at jeg skulle bli ferdig;
    • nå eller aldri;
    • aldri mer!
    • aldri i livet!
    • sjelden eller aldri;
    • bedre sent enn aldri;
    • det er aldri for sent
  2. slett ikke, på ingen måte
    Eksempel
    • det er vel aldri presten?
    • dette går aldri vel;
    • aldri det grann
  3. om svært høy grad:
    Eksempel
    • jeg har ikke sett dem på aldri så lenge;
    • vente aldri så lenge
    • i uttrykk for innrømmelse:
      • om de var aldri så sterke, nyttet det ikke;
      • jeg vil ikke gifte meg med ham om han er aldri så rik
Artikkelside

forvede

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

om plantevev: få vedstoff i celleveggene;
bli treen
Eksempel
  • skuddene må forvede seg før vinteren;
  • planten forveder seg med tiden
  • brukt som adjektiv:
    • skjær aldri ned forvedede plantedeler;
    • lyngen er forvedet og gammel
Artikkelside

gal 2

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Betydning og bruk

  1. mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
    Eksempel
    • hun må være splitter gal;
    • er du gal!
  2. Eksempel
    • bli vill og gal
  3. være sterkt interessert eller forelsket i
    Eksempel
    • være gal etter noen;
    • gal etter å spille golf
  4. ikke korrekt;
    Eksempel
    • her var noe riv ruskende galt;
    • gå i gal retning;
    • få gale opplysninger
    • brukt som adverb
      • klokka gikk galt
  5. ikke bra;
    Eksempel
    • det var en gal ting å si, ingen tvil om det
    • brukt som adverb
      • bære galt av sted;
      • gå galt
  6. ulovlig, moralsk klanderverdig
    Eksempel
    • gjøre noe galt;
    • det er galt å stjele;
    • det var galt av deg;
    • komme på gale veier;
    • hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Faste uttrykk

  • aldri så galt at det ikke er godt for noe
    en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

trofast, trufast

adjektiv

Opphav

norrønt trúfastr

Betydning og bruk

  1. som er til å stole på;
    pålitelig, lojal;
    Eksempel
    • en trofast ektefelle;
    • trofaste venner;
    • være trofast mot noen
  2. som holder fast ved noe (av interesse);
    som aldri gir seg;
    Eksempel
    • et trofast publikum
    • brukt som adverb:
      • hunden ventet trofast på eieren;
      • de møtte trofast opp hver mandag
Artikkelside

syndig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. belastet med, preget av synd
    Eksempel
    • et syndig menneske;
    • denne syndige verden;
    • jeg har aldri i mitt syndige liv opplevd noe sånt
  2. Eksempel
    • holde et syndig leven
Artikkelside

behandle som et råttent egg

Betydning og bruk

behandle svært forsiktig (for å unngå problemer);
Eksempel
  • han måtte behandles som et råttent egg og ble aldri fornøyd
Artikkelside

råtten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn; beslektet med råte

Betydning og bruk

  1. som holder på å gå i oppløsning;
    morken
    Eksempel
    • råttent kjøtt;
    • råtne egg;
    • båten var pill råtten
  2. som lett smuldrer
    Eksempel
    • råttent fjell
    • brukt som adverb:
      • mildværet gjorde isen råtten
  3. uten stor kraft;
    lat, doven, kraftløs
    Eksempel
    • en blir helt råtten av å sitte så mye stille
  4. moralsk fordervet;
    korrupt
    Eksempel
    • et råttent system
    • brukt som adverb:
      • å gjøre noe slikt var virkelig råttent gjort

Faste uttrykk

  • behandle som et råttent egg
    behandle svært forsiktig (for å unngå problemer)
    • han måtte behandles som et råttent egg og ble aldri fornøyd
Artikkelside

voksen

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, perfektum partisipp av vaxa ‘vokse’

Betydning og bruk

  1. som har nådd sin fulle (legemlige, åndelige) utvikling
    Eksempel
    • tidlig voksen;
    • i voksen alder;
    • bare for voksne;
    • aldri bli skikkelig voksen;
    • oppføre seg som en voksen;
    • en voksen porsjon suppe – stor
  2. skapt med hensyn til vekst
    Eksempel
    • fullvoksen, halvvoksen, velvoksen

Faste uttrykk

  • være oppgaven voksen
    mestre oppgaven
Artikkelside

fornøyd, fornøgd

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, perfektum partisipp av fornøye; beslektet med nøye (2

Betydning og bruk

  1. som finner omstendighetene tilfredsstillende;
    Eksempel
    • han blir aldri fornøyd;
    • blid og fornøyd;
    • si seg fornøyd med resultatet;
    • være fornøyd med lite;
    • fornøyde kunder
  2. som har fått nok;
    Eksempel
    • hun er fornøyd av hele greia;
    • han begynner å bli fornøyd nå
Artikkelside

Nynorskordboka 157 oppslagsord

aldri

adverb

Opphav

norrønt aldri(gi(n) ), eigenleg dativ aldri av aldr ‘alder’ og nektingssuff -gi

Tyding og bruk

  1. ikkje nokosinne
    Døme
    • betre seint enn aldri;
    • sjeldan eller aldri;
    • no eller aldri;
    • aldri i livet!
  2. slett ikkje;
    på ingen måte
    Døme
    • aldri det grann;
    • dette går aldri vel!
    • det er vel aldri presten?
  3. om særs høg grad:
    Døme
    • vente aldri så lenge
    • i uttrykk for vedgåing:
      • om dei var aldri så sterke, nytta det ikkje
Artikkelside

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. fø;
    Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk
Artikkelside

fortruleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. merkt av gjensidig tillit;
    Døme
    • dei er fortrulege vener;
    • ha ein fortruleg samtale
    • brukt som substantiv:
      • mennene er hans fortrulege
  2. kjend med;
    inne i, van med
    Døme
    • gjere seg fortruleg med forholda;
    • eg blir aldri fortruleg med den nye maskinen
  3. som ikkje skal gjerast vidare kjent;
    Døme
    • fortrulege dokument
Artikkelside

liknande

adjektiv

Opphav

av likne

Tyding og bruk

som liknar eller minner om noko;
tilsvarande;
jamfør voren (3)
Døme
  • i liknande tilfelle;
  • eg har aldri høyrt noko liknande

Faste uttrykk

  • eller liknande
    eller noko anna av same slag;
    forkorta e.l.
    • vinterdekk med eller utan piggar, kjetting eller liknande
  • og liknande
    og anna av same slag;
    forkorta o.l.
    • den kommunale gjelda er knytt til veg, vatn, kloakk og liknande
Artikkelside

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr; samanheng med sige

Tyding og bruk

  1. tjukk og kleimen;
    Døme
    • seig som sirup;
    • slimet var seigt
  2. som kan bøyast og strekkjast utan å breste;
    mjuk og sterk;
    til skilnad frå møyr (1), sprø (1)
    Døme
    • biffen er seig;
    • ein seig vidjekvist;
    • seige rundstykke
  3. som er vanskeleg og tek lang tid å gjere;
    Døme
    • eit seigt arbeid;
    • den siste brekka er seig
  4. (sterk og) uthaldande
    Døme
    • ein seig kar;
    • ho er seig og held ut lenge
  5. Døme
    • vere seig i vendinga

Faste uttrykk

  • vere eit seigt, gammalt skinn
    vere særs uthaldande;
    vere ein som aldri gjev opp
Artikkelside

cirkumpolar, sirkumpolar

adjektiv

Uttale

sirkumpolaˊr

Opphav

frå nylatin; førsteleddet av latin circum ‘omkring’

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er særmerkt for polområda
    Døme
    • ei cirkumpolar dyreart
  2. om stjerne: som står nær ein av polane og derfor aldri kjem under horisonten
Artikkelside

tundra

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk; kanskje av samisk tundar ‘snaufjell’

Tyding og bruk

flatt myr- og grusområde nord for den polare skoggrensa der telen aldri går heilt ut or jorda
Artikkelside

moglegheit, mogelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere mogleg;
Døme
  • ho skulle ha alle moglegheiter til å lykkast;
  • eg fekk aldri moglegheita til å ta ei høgare utdanning;
  • ei moglegheit kan vere å selje bilen for å få råd til leilegheita;
  • har du tenkt nøye gjennom alle moglegheiter?
  • moglegheitene for å vinne er gode
Artikkelside

ampesam

adjektiv

Opphav

av ampe (2

Tyding og bruk

Døme
  • bestemora tykte aldri det var ampesamt med besøk frå barnebarna
Artikkelside

arbeidslaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan arbeid
    Døme
    • småbarnsforeldre er aldri arbeidslause
  2. utan fast, lønt arbeid;
    Døme
    • bli arbeidslaus etter ein konkurs
  3. brukt som substantiv:
    Døme
    • dei arbeidslause
Artikkelside