Nynorskordboka
gjerrig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| gjerrig | gjerrig | gjerrige | gjerrige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| gjerrigare | gjerrigast | gjerrigaste |
Opphav
samanheng med gir (1; gjer og gjerne (2Tyding og bruk
- sparsam, påhalden, gniken, knipen
Døme
- vere så gjerrig at ein ikkje unner seg noko;
- vere gjerrig på maten
- grisk, lysten, fys
- som etterledd i ord som
- hemngjerrig
- trottig, strevsam
Døme
- vere gjerrig i arbeidet;
- vere gjerrig til å halde på