Avansert søk

4253 treff

Bokmålsordboka 2008 oppslagsord

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Eksempel
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Eksempel
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Eksempel
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Eksempel
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    1. be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    2. arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    3. i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen

spade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. redskap med blad (2) og skaft (1) til å måke og grave med
    Eksempel
    • grave ut tomta med hakke og spade
  2. det som går på en spade (1)
    Eksempel
    • en spade sand
  3. redskap med blad (2) og skaft (1) som ligner en spade (1)

Faste uttrykk

  • kalle en spade for en spade
    nevne noe ved dets rette navn
  • sette/stikke spaden i jorda
    begynne byggingen av noe
    • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
    • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda

sette/stikke spaden i jorda

Betydning og bruk

begynne byggingen av noe;
Se: spade
Eksempel
  • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
  • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda

bybuss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

buss (1 som brukes til kollektivtransport innad i en by;
til forskjell fra ekspressbuss, flybuss og turbuss
Eksempel
  • ta flybussen inn til byen og bybuss videre til rett adresse

barne- og ungdomsarbeider

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fagarbeider som jobber med barn og unge, for eksempel på skole, i barnehage eller i fritidsklubb
Eksempel
  • ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider

forvar

substantiv intetkjønn

Opphav

av forvare

Betydning og bruk

Eksempel
  • ta i forvar

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  1. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå må du faen skjære meg ta deg sammen
  3. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen

avec

substantiv hankjønn

Uttale

avekˊk

Opphav

fra fransk ‘med’

Betydning og bruk

likør, konjakk eller lignende
Eksempel
  • ta en avec til kaffen

Faste uttrykk

  • kaffe avec
    kaffe med likør, konjakk eller lignende

abort

substantiv hankjønn

Uttale

aborˊt

Opphav

av latin abortus, perfektum partisipp av aboriri ‘føde for tidlig’

Betydning og bruk

  1. fødsel av et foster som ikke er fullt utviklet og levedyktig
    Eksempel
    • spontan abort
  2. Eksempel
    • illegal abort;
    • provosert abort;
    • selvbestemt abort

Faste uttrykk

  • ta abort
    avbryte svangerskap

grov

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sammensatt av store deler eller partikler;
    storbygd, tykk, kraftig, klumpete;
    til forskjell fra fin (9)
    Eksempel
    • grovt tømmer;
    • grove lemmer;
    • grov sand;
    • spise grovt brød til frokost;
    • begynn med det grøvste sandpapiret
  2. unyansert, med få detaljer, lite nøyaktig
    Eksempel
    • gjengi fortellingen i grove trekk;
    • rapporten gir en grov indikasjon på utviklingen
    • brukt som adverb
      • arbeidet er grovt utført;
      • skjære grovt til
  3. stor, alvorlig, brutal
    Eksempel
    • fortelle en grov løgn;
    • bruke grovere virkemidler;
    • grov smiger;
    • en grov feil;
    • ta grov betaling;
    • grov vold
    • brukt som adverb
      • tjene grovt;
      • den tiltalte har opptrådt grovt uaktsomt
  4. mørk, dyp
    Eksempel
    • de hørte en grov stemme
  5. drøy, udannet, uhøflig, rå;
    som er på kanten
    Eksempel
    • grov oppførsel;
    • hun fortalte ham en grov historie;
    • komme med grove påstander;
    • du må slutte å være så grov i kjeften

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigste eller mest vesentlige;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølger

Nynorskordboka 2245 oppslagsord

miss 3, mist

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt í miss

Faste uttrykk

  • slå i miss
    bomme
  • ta i miss
    ta feil;
    døme gale

flukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt flótti; samanheng med fly (10 og flykte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jage nokon på flukt;
    • vere på flukt frå fienden;
    • ta flukta;
    • flukta frå landsbygda;
    • dyret slår over til galopp ved flukt
  2. flog (1) i lufta;
    jamfør glideflukt
    Døme
    • skyte fuglen i flukta
  3. fråfall frå tidlegare meiningar, idear;
  4. det å unngå noko;
    Døme
    • flukt frå kvardagen
  5. flyging, renning (omkring)
  6. Døme
    • flukt i kroppen
  7. Døme
    • poetisk flukt
  8. Døme
    • flukta på ei ørn

Faste uttrykk

  • i flukt
    1. i samsvar
      • eit framlegg i flukt med tradisjonen
    2. i same lei eller høgd
      • plattingen går i flukt med terrenget

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) floget;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bryte opp;
    fare av stad;
    Døme
    • dei reiser snart;
    • ho er reist frå mannen sin;
    • vi reiste heim i går
  2. Døme
    • snøen har reist
  3. vere på reise;
    Døme
    • reise rundt i verda;
    • eg liker best å reise med tog;
    • dei reiser til varmare strok så ofte dei kan;
    • vi har vore ute og reist
  4. om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
    Døme
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noko;
    stele
  • reise sin veg
    dra frå nokon eller noko
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  1. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  3. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen

flå 5

verb

Opphav

norrønt flá; samanheng med flekkje (2 og flengje (2

Tyding og bruk

  1. ta huda av
    Døme
    • flå eit kalveslakt
  2. Døme
    • flå av borken
  3. Døme
    • flå til skinnet

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak (2 og flake (1

Tyding og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Døme
    • flekkje fisk
  2. rive, skjere eller hogge av i flak;
    flå av
    Døme
    • flekkje av skinnet;
    • flekkje bjørkenever;
    • vi har flekt det gamle tapetet av veggen
  3. berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
    Døme
    • flekkje poteter
  4. gjere narr
  5. fare høgt og lågt;
    flogse ikring

Faste uttrykk

  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • du må bruke grovare sandpapir;
    • kjøpe det grøvste brødet;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer

grundig

adjektiv

Opphav

av grunn (1

Tyding og bruk

omhyggjeleg, djuptgåande, nøye
Døme
  • vere grundig i arbeidet sitt;
  • verksemda sette i gong ein grundig gjennomgang av produksjonen;
  • vi må gjere ei grundigare vurdering av saka
  • brukt som adverb
    • arbeide grundig;
    • ta grundig feil;
    • arbeidet er overtydande og grundig gjort