Bokmålsordboka
skaft
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et skaft | skaftet | skaftskafter | skaftaskaftene |
Opphav
norrønt skaptBetydning og bruk
- langt håndtak på våpen eller redskap
Eksempel
- skaftet på sverdet;
- skaftet på en teskje
- som etterledd i ord som
- knivskaft
- kosteskaft
- økseskaft
- del av støvel fra vristen og oppover leggen;jamfør støvelskaft
- hver av flere hule søyler som bærer en oljeplattform
- i botanikk: stilk (1)
Faste uttrykk
- gå av skaftetmiste besinnelsen;
komme ut av kontroll