Artikkelside

Bokmålsordboka

stilk

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en stilk	stilken	stilker	stilkene

Opphav

norrønt stilkr

Betydning og bruk

plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller gren
smal del, skaft på noe
Eksempel
- sitte med øynene, ørene på stilker – stirre, lytte intenst
lang, tynn person;
jamfør pipestilk