Bokmålsordboka
stengel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stengel | stengelen | stengler | stenglene |
Opphav
fra lavtysk og tysk, opprinnelig ‘liten stang’Betydning og bruk
del av plante over rota som bærer greiner, blader og blomster;
jamfør jordstengel