Bokmålsordboka
stengel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stengel | stengelen | stengler | stenglene |
Opphav
tysk; lavtysk egentlig ‘liten stang’Betydning og bruk
del av plante over rota som bærer blad og blomst