Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
125 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

streve

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. arbeide hardt;
    Eksempel
    • de strevde og slet hele livet;
    • streve lenge med å få bilen i gang
  2. arbeide for å oppnå;
    gjøre sitt beste;
    anstrenge seg
    Eksempel
    • ungdommer som strever etter å bli likt
Artikkelside

kjempe 2

verb

Opphav

fra lavtysk kempen; beslektet med kamp (1

Betydning og bruk

  1. delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
    Eksempel
    • kjempe på tørre never;
    • kjempe ved fronten;
    • Frankrike kjempet på de alliertes side;
    • bevegelsen kjemper for sin egen stat
  2. kappes, konkurrere
    Eksempel
    • kjempe om førsteplassen
  3. streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
    Eksempel
    • kjempe for retten sin;
    • kjempe for en god sak;
    • kjempe mot noe;
    • kjempe seg fram i verden;
    • kjempe en håpløs kamp
  4. prøve å overvinne problemer eller vonde følelser
    Eksempel
    • ha mange vansker å kjempe med;
    • kjempe med gråten
Artikkelside

prakkes

verb

Betydning og bruk

ha bry med;
Eksempel
  • her slipper de å prakkes med ugress;
  • de praktes for å få alt på samme lass
Artikkelside

trenge

verb

Opphav

av trang (2

Betydning og bruk

  1. ha behov for;
    behøve;
    jamfør trengende og trengt
    Eksempel
    • barn trenger melk;
    • jeg kan trenge litt hjelp;
    • de trenger ikke å bry seg
  2. Eksempel
    • de trenger seg sammen om vinneren;
    • han trengte på for å komme først i køen;
    • tårene trenger seg fram;
    • hun har trengt seg inn i et hus
  3. i overført betydning: streve med å komme fram til noe
    Eksempel
    • hun forsøkte å trenge inn i det vanskelige stoffet

Faste uttrykk

  • trenge gjennom
    bli hørt;
    få oppmerksomhet
    • hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt;
    • et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
  • trenge seg innpå noen
    være innpåsliten
    • han ville ikke trenge seg innpå henne
  • trenge unna
    drive unna;
    konkurrere ut
    • siken har trengt unna ørreten
Artikkelside

fåfengt

adjektiv

Opphav

av få (1 og få (2 opprinnelig ‘som får lite’

Betydning og bruk

Eksempel
  • fåfengt arbeid
  • brukt som adverb
    • streve fåfengt
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis høy vekt;
    preget av høy vekt;
    motsatt lett (1)
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri;
    • han er tyngre enn henne;
    • den tyngste børen veide 90 kilo
  2. Eksempel
    • tunge fjell;
    • tungt bevæpnet
  3. dyp, sterk, fast
    Eksempel
    • tung rus
    • brukt som adverb
      • sove tungt
  4. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  5. dorsk, død, sliten
    Eksempel
    • vere tung i kroppen;
    • han var så tung i hodet
  6. hard, vanskelig;
    treg, sen
    Eksempel
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig kost;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro
  7. som fører mye strev med seg;
    slitsom, stri
    Eksempel
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • en tung bakke;
    • en tung sorg;
    • tunge skjebner
    • brukt som adverb.
      • slite tungt
  8. som er preget av alvor (3);
    Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!
    • streve med tunge tanker

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
  • ha tungt for det
    være sen til å lære eller arbeide
    • gutten har tungt for det
  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung for brystet
    tungpustet
    • føle seg tung for brystet
  • tung i sessen
    uten tiltakslyst;
    sen i vendingen;
    treg
  • tung olje
    seigtflytende olje med høyt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølger
    • båten stampet i tung sjø
  • tung stavelse
    stavelse med sterkt trykk
  • tung å be
    treg til å få til å gjøre noe
    • hun var ikke tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    kraftig narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
  • tungt stoff
    1. vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
    2. kraftig narkotikum
Artikkelside

stime 2

verb

Opphav

norrønt stíma; av stim (2 og stim (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • silda stimer mot land
  2. gå fort;
    Eksempel
    • stime av gårde
    • brukt som adverb:
      • komme stimende
  3. Eksempel
    • ungene stimet sammen om nissen
  4. Eksempel
    • hva er det du stimer med?
  5. Eksempel
    • ståke og stime
Artikkelside

slite

verb

Opphav

norrønt slíta

Betydning og bruk

  1. rive i stykker;
    dra eller tøye noe så det går sund
    Eksempel
    • båten slet fortøyningene;
    • oksen har slitt seg;
    • han har slitt over båndet til foreldrene
  2. Eksempel
    • hunden sliter i båndet;
    • vinden rev og slet i huset
  3. bruke (mye og lenge) så bruken setter tydelig merke;
    forringe eller tære ved mye bruk;
    jamfør slitt (2
    Eksempel
    • hun har slitt hull på buksa;
    • malingen var slitt av;
    • gulvet er slitt ned;
    • han må slite på de samme klærne som storebroren hadde;
    • all uroen sliter på nervene
  4. arbeide hardt;
    anstrenge seg;
    jamfør sliten
    Eksempel
    • vi slet oss oppover bakken;
    • hun har slitt og arbeidet hele livet

Faste uttrykk

  • slite benken
    være reserve;
    sitte på innbytterbenken
    • spilleren slet benken hele sesongen
  • slite med
    plages med (for eksempel en skade eller sykdom)
    • jeg har slitt mye med ryggen
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
    • de ansatte slet seg ut på grunn av underbemanning
  • slite skolebenken
    gå på skolen
Artikkelside

slepe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hale etter seg;
    Eksempel
    • slepe en tømmerstokk;
    • vi slepte med oss koffertene;
    • han sleper den ene foten etter seg;
    • de måtte slepe ungene i seng
  2. Eksempel
    • slepe en bil
  3. arbeide hardt;
    Eksempel
    • slepe og slite hele livet
  4. bevege seg langsomt;
    Eksempel
    • jeg slepte meg opp de siste bakkene;
    • timene slepte seg av sted
Artikkelside

få/ha fram

Betydning og bruk

uttrykke, si;
Se: fram, få
Eksempel
  • streve med å få fram ordene;
  • få fram et viktig budskap;
  • hun vil ha fram et poeng
Artikkelside

Nynorskordboka 74 oppslagsord

fikte

fikta

verb

Opphav

jamfør fekte

Tyding og bruk

  1. slå kring seg;
    Døme
    • fikte med armane
  2. gjere kjappe rørsler
    Døme
    • fikte og slå
  3. ha mykje å stå i
    Døme
    • fikte for føda;
    • fikte seg fram
  4. Døme
    • fikte med sverdet
  5. Døme
    • fikte for livet
Artikkelside

bendast

verb

Opphav

norrønt bendast

Tyding og bruk

  1. vri seg
  3. trykkje mot kvarandre
    Døme
    • fjølene bendest
  4. gå trått og smått
    Døme
    • det bendest for dei
Artikkelside

streve

streva

verb
kløyvd infinitiv: streva

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. arbeide hardt;
    Døme
    • dei strevde og sleit heile livet;
    • streve lenge med å få bilen i gang
  2. arbeide for å oppnå;
    anstrengje seg
    Døme
    • dei strever etter betre resultat
  3. stø (på skrå frå sida)
    Døme
    • setje på ei skorde til å streve imot
Artikkelside

ase 2

asa

verb
kløyvd infinitiv: asa

Opphav

truleg innverknad frå lågtysk asen ‘gjere sulkete arbeid’ og forelda asne ‘slite’; same opphav som ase (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mase og ase
  2. Døme
    • ase seg opp;
    • ase seg ut
Artikkelside

traske

traska

verb

Opphav

samanheng med trø (3

Tyding og bruk

  1. gå seint;
    Døme
    • gå og traske i søla;
    • traske rundt i byen;
    • traske seg ein tur
  2. streve med noko
    Døme
    • traske seg ut
Artikkelside

jakte

jakta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jakte i fjellet;
    • jakte på rev;
    • jakte etter småvilt
  2. prøve å fange eller få tak i
    Døme
    • styremaktene jaktar på skattesnytarar
  3. streve for å skaffe seg;
    Døme
    • jakte etter ære, gods og gull
Artikkelside

kjempe 2

kjempa

verb

Opphav

av lågtysk kempen; samanheng med kamp (1

Tyding og bruk

  1. delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
    Døme
    • kjempe på tørre nevar;
    • kjempe ved fronten;
    • dei kjempar om herredømet på øya;
    • frigjeringsrørsla i kjempa mot kolonimakta
  2. kappast, konkurrere
    Døme
    • kjempe om førsteplassen
  3. streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
    Døme
    • kjempe for fridom;
    • ha ei sak å kjempe for;
    • kjempe mot overmakta
  4. prøve å overvinne vanskar eller vonde kjensler
    Døme
    • ha indre konfliktar å kjempe med;
    • kjempe med gråten
Artikkelside

prakkast

verb

Tyding og bruk

ha bry med;
Døme
  • ho gav seg til å prakkast med detaljane;
  • han prakkast lenge for å få i gang traktoren
Artikkelside

trengje, trenge 2

trengja, trenga

verb

Opphav

norrønt þrøngva, þrøngja; jamfør trenge (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trengje på for å kome fram;
    • trengje seg saman kring nokon;
    • ho trengjer seg fram;
    • dei har trengd seg inn;
    • folk trengde seg ut gjennom døra
  2. i overført tyding: streve med å kome fram til noko
    Døme
    • ho prøvde å trengje seg inn i den innfløkte saka

Faste uttrykk

  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • han klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • trengje seg innpå nokon
    vere innpåsliten
    • han ville ikkje trengje seg innpå henne
  • trengje unna
    drive unna;
    konkurrere ut
    • engelske ord trengjer ofte unna dei norske orda
Artikkelside

tandle

tandla

verb

Opphav

av tanne

Tyding og bruk

Døme
  • få noko å tandle på
Artikkelside