Bokmålsordboka
taue
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å taue | tauer | taua | har taua | tau! |
| tauet | har tauet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| taua + substantiv | taua + substantiv | den/det taua + substantiv | taua + substantiv | tauende |
| tauet + substantiv | tauet + substantiv | den/det tauede + substantiv | tauede + substantiv | |
| den/det tauete + substantiv | tauete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk towBetydning og bruk
dra (1), slepe (2, 1), særlig skip eller biler
Eksempel
- bilen måtte taues fra ulykkesstedet