Bokmålsordboka
taue
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å taue | tauer | taua | har taua | tau! |
tauet | har tauet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
taua + substantiv | taua + substantiv | den/det taua + substantiv | taua + substantiv | tauende |
tauet + substantiv | tauet + substantiv | den/det tauede + substantiv | tauede + substantiv | |
den/det tauete + substantiv | tauete + substantiv |
Opphav
engelsk towBetydning og bruk
særlig om skip og biler: dra, slepe (2, 1)
Eksempel
- bilen måtte taues fra ulykkesstedet