Nynorskordboka
jakte
jakta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jaktaå jakte | jaktar | jakta | har jakta | jakt!jakta!jakte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| jakta + substantiv | jakta + substantiv | den/det jakta + substantiv | jakta + substantiv | jaktande |
Tyding og bruk
- drive jakt (2, 1)
Døme
- jakte i fjellet;
- jakte på rev;
- jakte etter småvilt
- prøve å fange eller få tak i
Døme
- styremaktene jaktar på skattesnytarar
- streve for å skaffe seg;
Døme
- jakte etter ære, gods og gull