Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1351 treff

Bokmålsordboka 624 oppslagsord

slakte

verb

Opphav

av lavtysk slachten, av slan ‘slå’

Betydning og bruk

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukes til mat
    Eksempel
    • slakte grisen til jul;
    • laksen ble slaktet rett på båten
  2. drepe eller myrde brutalt og hensynsløst
    Eksempel
    • hele landsbyen ble slaktet av opprørerne
  3. kritisere svært hardt;
    Eksempel
    • forestillingen ble slaktet av kritikerne;
    • opposisjonen slakter regjeringens forslag
  4. hogge opp eller dele opp noe og selge det som er av verdi
    Eksempel
    • banden stjal biler og slaktet dem;
    • utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å slakte den

Faste uttrykk

  • slakte ned
    avlive en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr på grunn av sykdom og lignende
    • de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke
Artikkelside

tål

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þol, av tåle

Betydning og bruk

utholdenhet i å tåle;

Faste uttrykk

  • gi tål
    være tålmodig
  • slå seg til tåls med
    nøye seg med eller finne seg i noe
Artikkelside

løpepass

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Laufpass ‘attest til tjenere som slutter i arbeidet’; jamfør pass (3

Faste uttrykk

  • få løpepass
    1. bli oppsagt;
      jamfør reisepass
      • han fikk løpepass og måtte gå på dagen
    2. bli avvist
      • kjæresten fikk løpepass
  • gi løpepass
    1. avskjedige;
      si opp
      • gi den ansatte løpepass
    2. slå opp med;
      avvise
      • gi kjæresten løpepass
Artikkelside

strek

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strik

Betydning og bruk

  1. risset eller tegnet linje
    Eksempel
    • tegne en rett strek;
    • lage streker på arket;
    • det var skåret inn streker i tømmeret;
    • læreren setter strek under alle feil
  2. en tegners linjeføring (1)
    Eksempel
    • han har en elegant strek;
    • her ser vi ham i tegnerens strek
  3. Eksempel
    • løperne stod på streken
  4. smal stripe
    Eksempel
    • en fugl med hvite streker på siden
  5. linje i (tenkt) gradinndeling
    Eksempel
    • noen streker for langt
  6. Eksempel
    • vinden dreide noen streker mot vest
  7. overraskende, listig eller rampete handling;
    påfunn;
    Eksempel
    • en artig strek;
    • gjøre mange gale streker

Faste uttrykk

  • gå over streken
    overskride grensen for det tillatelige;
    gå for vidt
    • det er greit å være uenig, men personangrep er å gå over streken;
    • mest kommer han med godlynte artigheter, men innimellom går han også over streken
  • rød strek
    1. rødfarget strek som markerer feil i en tekst
      • få mange røde streker
    2. grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
      • våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
  • sette/slå en strek over
    regne som ugjort, oppgjort eller glemt
    • sette en strek over det som har vært og se framover;
    • det er på tide å slå en strek over uenigheten
  • sette strek
    avslutte
    • de satte strek for debatten
  • starte fra strek
    om veddeløpshest: starte uten handikap (1)
  • strek i regningen
    noe som går på tvers av planene;
    skuffelse
    • det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
  • tynn som en strek
    svært tynn
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett del av bygning i mur, tre eller lignende som danner side i en bygning eller i et rom;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • male veggene i stua;
    • veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • rødmalte vegger
  2. (loddrett) flate som er side i noe
    Eksempel
    • veggen i heissjakten;
    • slå inn veggene i kassa
  3. i biologi: vev eller lignende som fungerer som en avgrensende del i et organ
    Eksempel
    • veggen i hjertekammeret
  4. loddrett eller bratt side av fjell
    Eksempel
    • veggen reiste seg bratt foran oss

Faste uttrykk

  • bort i/borti alle vegger
    fullstendig meningsløst
    • forslaget er bort i alle vegger;
    • utvisningen var borti alle vegger
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • husets fire vegger
    hjemme (1);
    innendørs
    • de tilbringer mesteparten av tiden innen husets fire vegger;
    • dette må vi holde innenfor husets fire vegger
  • i femte veggen
    i løse lufta
    • de satt og stirret i femte veggen;
    • hun kastet bøkene i femte veggen
  • levende vegg
    målvakt som ikke slipper inn mål
  • male fanden på veggen
    gi en (altfor) negativ beskrivelse av tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    (brått) gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter, slik at hen blir svar skyldig
  • sitte i veggene
    være en del av en innarbeidet kultur i en bedrift, organisasjon eller lignende
  • skriften på veggen
    (høytidelig) advarsel om ulykke og dårlige tider;
    mene tekel
  • snakke til veggen/en vegg
    snakke til noen som ikke lar seg påvirke eller som ikke hører hva en sier
    • å snakke til ledelsen er å snakke til en vegg;
    • når jeg stiller spørsmål, er det som å snakke til veggen
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stå/være som en vegg
    1. være til hinder;
      stenge, hindre
      • bølgene stod som en vegg foran oss;
      • tåken var som en vegg
    2. om målvakt: ikke slippe inn mål;
      stenge buret
      • hun stod som en vegg hele kampen;
      • han var en vegg og slapp ikke inn et eneste mål hele sesongen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside

vekker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. apparat eller lignende som vekker (2 en
    Eksempel
    • slå av vekkeren
  2. i overført betydning: hendelse eller opplevelse som fører til ettertanke;
    Eksempel
    • ulykken var en kraftig vekker
Artikkelside

ettertrykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun gav uttrykk for sin ettertrykkelige misnøye
  • brukt som adverb:
    • sette noen ettertrykkelig på plass;
    • slå ettertrykkelig fast
Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer;
    • gi noe fastere konsistens
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    2. som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
Artikkelside

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen;
    • gjøre vinkelen litt rettere;
    • velge den retteste veien
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra framsiden;
    til forskjell fra vrang (2)
    Eksempel
    • strikke rette og vrange masker
  5. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  6. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  7. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  8. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
    • oppgaven er rett og slett umulig å løse
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig
Artikkelside

Nynorskordboka 727 oppslagsord

slakte

slakta

verb

Opphav

av lågtysk slachten, av slan ‘slå’

Tyding og bruk

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
    Døme
    • slakte grisen til jul;
    • laksen blir slakta i båten
  2. drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
    Døme
    • heile folket vart slakta
  3. kritisere særs hardt;
    Døme
    • avisene slakta framsyninga;
    • leiinga slaktar forslaga
  4. hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
    Døme
    • banden stal bilar og slakta dei;
    • dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne

Faste uttrykk

  • slakte ned
    avlive ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande
    • heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom
Artikkelside

tol 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þol

Tyding og bruk

uthald i å tole;
Døme
  • ta noko med tol

Faste uttrykk

  • ha/gje tol
    vere tolmodig
    • dei har tol med kvarandre;
    • du kan vel gje tol til eg er ferdig
  • slå seg til tols med
    nøye eller roe seg med
Artikkelside

miss 3, mist

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt í miss

Faste uttrykk

  • slå i miss
    bomme
  • ta i miss
    ta feil;
    døme gale
Artikkelside

flette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flétta; samanheng med flette (4

Tyding og bruk

noko som er fletta (4, særleg hår
Døme
  • ho har lange fletter

Faste uttrykk

  • ... fletta av nokon/noko
    gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
    • bandet speler fletta av dei fleste;
    • ho køyrde fletta av konkurrentane;
    • dei irriterte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    1. om alkohol: verke raskt
      • boblene gjekk rett i fletta på meg;
      • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
    2. påverke sterkt
      • låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane;
      • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
  • koste fletta
    vere svært dyrt
    • desse mikrofonane kostar fletta;
    • slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
  • vill i fletta
    opprømt, øsen
    • katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta;
    • dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta
Artikkelside

flaske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flaska; truleg samanheng med flette (4 , opphavleg ‘behaldar med nettverk kring’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma behaldar med trong opning øvst, særleg brukt til å ha drikkevarer eller andre væsker i
    Døme
    • saft på flaske;
    • drikke av flaska
  2. innhald i ei flaske (1, 1)
    Døme
    • drikke opp heile flaska
  3. om eldre forhold: lagga trekar

Faste uttrykk

Artikkelside

flysje 2

flysja

verb
kløyvd infinitiv: flysja

Opphav

norrønt flysja

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flysje poteter;
    • målinga flys av
  2. drive på hardt
    Døme
    • flysje og slå
Artikkelside

flengje 2, flenge 2

flengja, flenga

verb

Opphav

norrønt flengja ‘piske’; samanheng med flå (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flengje buksa;
    • flengje noko sund
  2. drive på (hardt)
    Døme
    • flengje og slå gras;
    • flengje på

Faste uttrykk

  • flengje av
    rive av med stor kraft
    • flengje av torva;
    • flengje av seg kleda
Artikkelside

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dugande, god, klok’

Tyding og bruk

  1. god å omgåast med;
    Døme
    • vere snill og medgjerleg;
    • ver snill no, gut!
    • ein snill hund;
    • no er ho mildare og snillare enn nokon gong
  2. god, kjærleg
    Døme
    • ei snill og omsorgsfull mor;
    • du er den snillaste eg veit
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gjevmild
    Døme
    • få noko av ein snill onkel
  4. hjelpsam, venleg
    Døme
    • snille grannar;
    • vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
  5. i utrop:
    Døme
    • snille deg, det treng du ikkje gjere!
    • slå på lyset, er du snill!

Faste uttrykk

  • ver så snill
    brukt i spørsmål der ein ber andre om noko;
    til skilnad frå ver så god
    • kan eg få litt vatn, ver så snill?
Artikkelside

fikte

fikta

verb

Opphav

jamfør fekte

Tyding og bruk

  1. slå kring seg;
    Døme
    • fikte med armane
  2. gjere kjappe rørsler
    Døme
    • fikte og slå
  3. ha mykje å stå i
    Døme
    • fikte for føda;
    • fikte seg fram
  4. Døme
    • fikte med sverdet
  5. Døme
    • fikte for livet
Artikkelside

på veg

Tyding og bruk

Sjå: veg
  1. på ferd;
    på reise til
    Døme
    • kor er du på veg?
    • han var på veg til skulen da eg ringde
  2. i ferd med (å gjere eller bli) noko
    Døme
    • paret er på veg til å skilje lag;
    • eg var på veg til å slå av lyset;
    • ho er på veg til å bli frisk
  3. brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
    Døme
    • ho er fem månadar på veg;
    • kor langt på veg er du?
Artikkelside