Bokmålsordboka
løpepass
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et løpepass | løpepasset | løpepass | løpepassaløpepassene |
Opphav
etter tysk Laufpass ‘attest til tjenere som slutter i arbeidet’; jamfør pass (3Faste uttrykk
- få løpepass
- bli oppsagt;
jamfør reisepass- han fikk løpepass og måtte gå på dagen
- bli avvist
- kjæresten fikk løpepass
- gi løpepass
- avskjedige;
si opp- gi den ansatte løpepass
- slå opp med;
avvise- gi kjæresten løpepass