Nynorskordboka
flase, flasse
flasa, flassa
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flasaå flase | flasar | flasa | har flasa | flas!flasa!flase! |
| å flassaå flasse | flassar | flassa | har flassa | flass!flassa!flasse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| flasa + substantiv | flasa + substantiv | den/det flasa + substantiv | flasa + substantiv | flasande |
| flassa + substantiv | flassa + substantiv | den/det flassa + substantiv | flassa + substantiv | flassande |
Tyding og bruk
- losne og falle av i flak
Døme
- målinga på huset flasar;
- borken flasar av
- miste hud, bork eller liknande i små flak
Døme
- flase av etter ei solforbrenning
- ha flas (1)
Døme
- hårbotnen flasar slik;
- å, kor eg flasar!
- flekkje skalet av
Døme
- flase poteter