Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
68 treff
Bokmålsordboka
33
oppslagsord
tunge skyer
Betydning og bruk
skyer som inneholder mye fuktighet
;
Se:
tung
Artikkelside
lavthengende
,
lågthengende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som henger lavt
Eksempel
regntunge, lavthengende skyer
Faste uttrykk
lavthengende frukt
noe en kan oppnå raskt, uten stor innsats
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þungr
Betydning og bruk
med høy vekt, preget av høy vekt
Eksempel
være
tung
som bly
;
bære
tungt
;
det fullastede fartøyet lå
tungt
i sjøen
;
tungt
artilleri, skyts
–
grovkalibret
;
tunge
metaller
–
tungmetaller
stor
,
massiv
(
2
II)
;
sterk
Eksempel
tung
sjø
;
tungt
bevæpnet
;
tunge
oljer
–
tykke, seige
;
tung
stavelse, taktdel
–
med sterkt trykk
;
en
tung
søvn
–
dyp
tyngende, trykkende
Eksempel
et
tungt
og knugende landskap
;
tung
luft
;
tungt
ansvar
;
ansvaret hviler
tungt
på de foresatte
;
kritikken falt henne
tungt
for brystet
hard
,
vanskelig
;
treg
,
sen
(
3
III)
Eksempel
gutten har
tungt
for det
;
du er visst litt
tung
i oppfattelsen
;
tung
kost
;
tungt
fordøyelig
;
tungt
arbeid
;
tunge
tak
;
båten er
tung
å ro
;
tungt
språk
–
lite muntlig
trist
,
smertelig
Eksempel
et
tungt
blikk
;
en
tung
skjebne
;
ta det ikke så
tungt
!
Faste uttrykk
med tungt hjerte
motvillig
tung i hodet
lite opplagt
;
trett, dorsk
tunge skyer
skyer som inneholder mye fuktighet
tungt narkotikum
kraftig narkotisk stoff
tungt stoff
vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
kraftig narkotikum
Artikkelside
sky
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ský
Betydning og bruk
tett samling av vanndråper
eller
iskrystaller i atmosfæren
Eksempel
tunge
skyer
samlet seg ute i horisonten
;
de flyr inn i skyene
som etterledd i ord som
godværssky
tordensky
uværssky
tett samling av røyk, støv eller lignende
Eksempel
skyer av sand og støv
;
en
sky
av mygg
som etterledd i ord som
røyksky
støvsky
brus av hår eller lignende
Eksempel
håret stod i en sky om ansiktet
i IT: samling av datatjenester der store mengder data kan lagres og nås via internett
Eksempel
lagre i skya
Faste uttrykk
heve til skyene
rose sterkt
i skyene
svært lykkelig
han var høyt oppe i skyene
;
de var helt i skyene etter seieren
i vilden sky
så det lyder høyt
juble i vilden sky
ikke en sky på himmelen
klarvær
i dag er det ikke en sky på himmelen
problemfri tilstand
det var ikke en sky på himmelen i forholdet mellom de to landene
rose noen opp i skyene
skryte av noen
sveve oppe i skyene
ikke ha føling med virkeligheten
Artikkelside
ruge
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
Betydning og bruk
ligge på egg
Eksempel
ruge
på eggene
ligge trykkende over noe
Eksempel
tunge skyer
ruger
over åsene
;
mørket
ruget
over landet
vokte
Eksempel
ruge
over pengene sine
;
ruge
på en hemmelighet
Faste uttrykk
ruge ut
klekke
(1)
ruge
ut kyllinger
pønske ut
ruge
ut en listig plan
Artikkelside
mørk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
myrkr
Betydning og bruk
som er uten lys
;
lite
eller
ikke opplyst
;
motsatt
lys
(
2
II
, 2)
Eksempel
mørke
høstkvelder
;
det blir tidlig
mørkt
;
det var stummende
mørkt
i kjelleren
;
jeg må gå før det blir
mørkt
om farge: som nærmer seg svart
Eksempel
hun har
mørkt
hår og grønne øyne
;
alle var kledd i
mørke
klær
;
han hadde
mørk
dress i bryllupet
;
det er
mørke
skyer på himmelen
brukt som
adverb
:
han er
mørk
blond
;
gardinene har en mørk rød farge
om lyd: som ligger lavt på toneskalaen
;
dyp
(
2
II
, 3)
,
grov
(4)
Eksempel
hun har en
mørk
stemme
;
instrumentet har en
mørk
klang
alvorlig
(2)
,
dyster
,
håpløs
(1)
;
trist
(2)
Eksempel
mørke
utsikter
;
et
mørkt
punkt i vår historie
;
forskeren tegnet et
mørkt
bilde av framtiden
;
vi prøver å holde motet oppe, selv i de
mørkeste
stundene
brukt som
adverb
:
det ser
mørkt
ut for henne
;
de så
mørkt
på situasjonen
ukjent
(1)
,
gåtefull
;
uopplyst
(2)
Eksempel
den
mørke
middelalderen
Faste uttrykk
et mørkt kapittel
en ubehagelig hendelse eller sak
et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie
;
sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
Artikkelside
lyn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
lue
(
2
II)
Betydning og bruk
elektrisk utladning mellom to skyer
eller
mellom skyer og jordoverflaten
Eksempel
lyn
og torden
;
lynet
slo ned i uthuset
;
med
lynets
hastighet
Faste uttrykk
slå ned som et lyn
komme plutselig og uventet
nyheten slo ned som et lyn
som et lyn
i stor fart
hunden forsvant som et lyn
som lyn fra klar himmel
plutselig og uventet
Artikkelside
jage
verb
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
jaga
(
dýr
)
;
av
lavtysk
jagen
Betydning og bruk
være på jakt etter
;
forfølge
Eksempel
de jagde slagbjørnen i dagevis
;
politiet jagde forbryterne
brukt som
adjektiv
føle seg som et
jaget
dyr
skysse av sted
;
drive
(
3
III
, 5)
Eksempel
jage
buskapen på beite
;
jage
noen på dør
;
jage
på flukt
være i sterk fart
;
fare fort
Eksempel
jage
av sted i strak galopp
brukt som
adjektiv
storm med
jagende
skyer
;
komme i
jagende
fart
fare
(
2
II
, 3)
Eksempel
angsten jaget gjennom meg
brukt som
adjektiv
en
jagende
smerte
streve
,
mase
(
2
II
, 1)
Eksempel
jage
etter kjærlighet og lykke
;
jage
fra det ene til det andre
Faste uttrykk
jage opp
drive eller skremme ut fra skjulested
;
støkke
(
2
II)
jage opp vilt
jage på
drive fram
;
skynde seg
jage på hesten
;
jage på for fullt
Artikkelside
horisont
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
horizon
,
genitiv
horizontis
,
av
gresk
horizon
‘avgrensende’
;
beslektet
med
horos
Betydning og bruk
rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne
;
synskrets
,
synsrand
Eksempel
sola forsvant i
horisonten
;
truende skyer samlet seg i
horisonten
;
det er vid
horisont
her på vidda
omfang av ens interesser, forståelse
eller lignende
Eksempel
utvide elevenes
horisont
i fagspråk:
storsirkel
som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula
Faste uttrykk
ha en snever horisont
være sneversynt, trangsynt, lite opplyst
Artikkelside
hammer
,
hammar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hamarr
‘stein’
Betydning og bruk
bratt bergvegg, knaus
håndredskap
med lett skaft og tungt slaghode til å banke med
Eksempel
slå i spiker med
hammer
;
øksehodet kan brukes til
hammer
som etterledd i ord som
klinkhammer
smihammer
øksehammer
mekanisk drevet bankeredskap
som etterledd i ord som
damphammer
i musikk: filtkledd trehammer på
klaver
som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned
;
jamfør
hammerklaver
i anatomi: det ytterste av de tre små beina i
mellomøret
;
jamfør
stigbøyle
(2)
og
ambolt
(2)
Faste uttrykk
hammer og sigd
kommunistisk symbol
komme under hammeren
bli solgt på auksjon (der salg blir markert med et hammerslag)
Tor med hammeren
i norrøn mytologi: tordenguden, ofte brukt om tordenvær
det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
tung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungr
Tyding og bruk
som har (etter måten) høg vekt;
motsett
lett
(1)
Døme
baktung
;
framtung
;
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er (den) tyngst(e) av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
tungt artilleri, skyts
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
;
gå med tunge steg
stor
,
massiv
(
2
II)
,
tjukk
;
sterk
Døme
tunge fjell heng over garden
;
tunge skyer
;
tunge oljar
–
tjukke, seige
;
tung staving, taktdel
–
med sterkt trykk
;
tung svevn, rus
–
sterk, fast
;
sove tungt
tyngjande,
trykkjande
Døme
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
;
nederlaget fell dei tungt for brystet
;
kjenne seg så tung for brystet
–
kjenne eit trykk, vere tungpusta
dorsk
,
daud
,
sliten
Døme
vere tung i kroppen, i hovudet
treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
Døme
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
maskinen, arbeidet går tungt
;
puste tungt
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tungt språk, tung stil
–
omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg
;
tung musikk
–
sein og vanskeleg
;
tung kost, mat
–
tungmeltande
;
tungt fordøyeleg mat, stoff
;
ha tungt for å lære, skjøne
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
;
han er så tung å be
slitsam
,
mødesam
,
stri
(
2
II)
,
hard
,
vanskeleg
Døme
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
slite tungt
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad, saknad, sorg
;
fem tunge krigsår
dyster
,
sorgsam
,
sturen
,
trist
,
alvorleg
Døme
hugtung
;
sorgtung
;
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns, til motes, i hugen
;
eit tungt lynne
;
gjere noko med tungt hjarte
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på ein
;
ei tung tidend
Faste uttrykk
ha tungt for
vere sein til å lære eller arbeide
guten har tungt for det
;
ha tungt for å lære
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung i sessen
utan tiltakslyst
;
sein i vendinga
;
treg
tung sjø
store, kraftige bølgjer
båten stampa i tung sjø
tungt narkotikum
kraftig, narkotisk stoff
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskelegå forstå
sterkt narkotikum
Artikkelside
sky
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ský
Tyding og bruk
tett samling av vassdropar
eller
iskrystallar i atmosfæren
Døme
det samla seg mørke skyer i vest
;
sjå eit lysskjær gjennom skyene
som etterledd i ord som
godvêrssky
toresky
uvêrssky
tett samling av røyk, støv eller liknande
Døme
skyer med giftig gass
;
ei sky av mygg
som etterledd i ord som
røyksky
støvsky
brus av hår eller liknande
Døme
håret stod i ei sky rundt hovudet hennar
i IT: samling av datatenester der store mengder data kan lagrast og nåast via internett
Døme
lagre i skya
Faste uttrykk
i skyene
svært lykkeleg
ho er oppe i skyene
;
han var heilt i skyene
ikkje ei sky på himmelen
klarvêr
det er ikkje ei sky å sjå på himmelen
problemfri tilstand
det var ikkje ei sky på himmelen i tilhøvet mellom dei to landa
rose nokon opp i skyene
skryte av nokon
sveve oppe i skyene
ikkje ha kontakt med røyndomen
Artikkelside
ruge
2
II
ruga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
Tyding og bruk
liggje på egg
;
bre
(
2
II
, 4)
Døme
ruge på egga
liggje trykkjande over noko
Døme
tunge skyer ruga over åsen
vakte
Døme
ruge over pengane sine
;
ruge på ein løyndom
Faste uttrykk
ruge ut
klekkje
(1)
ruge ut kyllingar
pønske ut
ruge ut ein listig plan
Artikkelside
lyn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
loge
(
2
II)
Tyding og bruk
elektrisk utlading mellom to skyer
eller
mellom skyer og jordoverflata
Døme
lyn og tore
;
lynet slo ned
Faste uttrykk
slå ned som eit lyn
kome brått og uventa
tanken slo ned som eit lyn
som eit lyn
i stor fart
ho sykla forbi som eit lyn
som lyn frå klar himmel
brått og uventa
Artikkelside
horisont
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
horizon
,
genitiv
horizontis
,
av
gresk
horizon
‘avgrensande’
;
samanheng
med
horos
Tyding og bruk
rand der ein ser himmelen møte jorda i det fjerne
;
synsrand
Døme
sola forsvann i horisonten
;
mørke skyer samlar seg i horisonten
spennvidd av kunnskap, interesser, skjøn og liknande
Døme
lesing av god litteratur utvidar horisonten
i
fagmål
:
storsirkel
som blir laga ved skjering mellom eit horisontalplan på observasjonsstaden og himmelkula
Faste uttrykk
ha ein snever horisont
vere sneversynt, trongsynt, lite opplyst
Artikkelside
bunke
3
III
bunka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje i
bunke
(
1
I)
Døme
bunke i hop papira
Faste uttrykk
bunke seg opp
hope seg opp
mørkegrå skyer som bunkar seg opp
Artikkelside
sløre
2
II
sløra
verb
Vis bøying
Opphav
av
slør
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere uklar
;
dimme
(
2
II)
Døme
tynne skyer slørte til himmelen
;
gje ei framstilling som slører til den rette samanhengen
Artikkelside
skytung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sky
(
1
I)
Tyding og bruk
om himmel: som er full av store, tunge skyer
Artikkelside
bunke seg opp
Tyding og bruk
hope seg opp
;
Sjå:
bunke
Døme
mørkegrå skyer som bunkar seg opp
Artikkelside
pulle
pulla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
eldre
nederlandsk
pullen
‘boble fram’ og
latin
bulla
‘boble’
Tyding og bruk
strøyme fram, gjerne støytvis og med styrke
;
boble
(
2
II)
,
sprudle
,
risle
(
3
III)
,
sprute
Døme
vatnet fossa og pulla i kjelen
;
røyken pulla ut av pipa
;
det pulla opp skyer i vest
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100