Nynorskordboka
sprudle
sprudla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprudlaå sprudle | sprudlar | sprudla | har sprudla | sprudl!sprudla!sprudle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sprudla + substantiv | sprudla + substantiv | den/det sprudla + substantiv | sprudla + substantiv | sprudlande |
Opphav
frå tysk; samanheng med spruteTyding og bruk
- vatnet sprudlar fram frå kjelda
- i overført tyding:
- sprudle av glede
- i overført tyding, i presens partisipp:
- vere sprudlande opplagd