Bokmålsordboka
lyn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et lyn | lynet | lyn | lynalynene |
Opphav
beslektet med lue (2Betydning og bruk
elektrisk utladning mellom to skyer eller mellom skyer og jordoverflaten
Eksempel
- lyn og torden;
- lynet slo ned i uthuset;
- med lynets hastighet
Faste uttrykk
- slå ned som et lynkomme plutselig og uventet
- nyheten slo ned som et lyn
- som et lyni stor fart
- hunden forsvant som et lyn
- som lyn fra klar himmelplutselig og uventet