Bokmålsordboka
vokte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vokte | vokter | vokta | har vokta | vokt! |
| voktet | har voktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vokta + substantiv | vokta + substantiv | den/det vokta + substantiv | vokta + substantiv | voktende |
| voktet + substantiv | voktet + substantiv | den/det voktede + substantiv | voktede + substantiv | |
| den/det voktete + substantiv | voktete + substantiv | |||
Opphav
norrønt vakta; av vakt (1Betydning og bruk
- holde vakt over, passe på, ha tilsyn med, verne
Eksempel
- vokte inngangen;
- vokte noen mot farer
- refleksivt: ta seg i akt, passe seg
Eksempel
- vokte seg for hva en sier;
- det skal jeg vokte meg vel for;
- vokt Dem for hunden!
Faste uttrykk
- vakte påpasse på, holde øye med