Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en horisont	horisonten	horisonter	horisontene

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horos

rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne;
synskrets, synsrand
Eksempel
- sola forsvant i horisonten;
- truende skyer samlet seg i horisonten;
- det er vid horisont her på vidda
omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
Eksempel
- utvide elevenes horisont
i fagspråk: storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula