Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
198 treff
Bokmålsordboka
95
oppslagsord
sprekke nullen
Betydning og bruk
få det første målet i ballspill
;
Se:
sprekke
Eksempel
endelig sprakk nullen
Artikkelside
måle opp
Betydning og bruk
finne eller fastsette målet på noe
;
Se:
måle
Eksempel
de måler opp en tomt
;
han målte opp en liter vann
Artikkelside
tampen brenner
Betydning og bruk
(fra gjemmelek) om å være nær målet, nær noe som er gjemt
;
Se:
tamp
Artikkelside
heimende våpen
Betydning og bruk
(etter
engelsk
homing weapons
) våpen som søker
eller
styrer seg inn mot målet
;
Se:
heime
Artikkelside
stoppe på halvveien
Betydning og bruk
stoppe før målet er nådd
;
Se:
halvvei
Artikkelside
stolpeskudd
,
stolpeskott
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i ballspill:
skudd
(4)
som treffer
stolpen
(
1
I)
på målet
Eksempel
etter to stolpeskudd gikk ballen endelig i mål
Artikkelside
legge seg i selen
Betydning og bruk
ta i
;
anstrenge seg
;
Se:
sele
Eksempel
vi må legge oss i selen for å klare målet
Artikkelside
selvhjulpen
,
sjølhjulpen
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som greier seg selv
;
som ikke trenger andres hjelp
Eksempel
målet er at de skal bli selvhjulpne så snart som mulig
selvberget
Eksempel
en
selvhjulpen
stat
Artikkelside
sele
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
seli, sili
Betydning og bruk
innretning av reimer til å spenne på hest
eller
annet trekkdyr
Eksempel
legge
sele
på en hest
som etterledd i ord som
bogsele
hundesele
reimer
eller
bånd til å ha over skuldrene (og rundt brystet) til
for eksempel
å bære med
eller
til å feste noe i
Eksempel
selene
på en ryggsekk
;
en overall med
seler
;
husk å ta på selen når du setter deg i bilen
som etterledd i ord som
buksesele
sikkerhetssele
vassele
Faste uttrykk
legge seg i selen
ta i
;
anstrenge seg
vi må legge oss i selen for å klare målet
Artikkelside
bygge/legge stein på stein
Betydning og bruk
arbeide tålmodig for å nå et mål
;
Se:
stein
Eksempel
jentene bygger stein på stein for å nå målet
;
derfra har vi lagt stein for stein
Artikkelside
Nynorskordboka
103
oppslagsord
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre
;
ferdselsåre
;
forkorta
v.
Døme
byggje veg
;
offentleg veg
;
krysse vegen
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i ord som
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
,
til skilnad frå
fortau, vegskulder
eller liknande
Døme
gå over vegen
;
hjorten hoppa rett ut i vegen
spor
(
1
I)
,
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå vegane etter kyrne i åkeren
lage eller rydde opning eller passasje
Døme
brøyte seg veg til baren
;
løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten
;
av vegen!
rute eller strekning frå ein stad til ein annan
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 2)
Døme
det er trafikk berre ein veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
som etterledd i ord som
heimveg
skuleveg
lengd
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Døme
ha lang veg heim
;
sjå nokon på lang veg
rørsle eller gang mot eit mål
;
reise
Døme
det bar i veg
;
vi er på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
i
overført tyding
: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål
;
retning
(2)
Døme
gå vegen om departementet med ei sak
;
vegen til varig fred
;
nye vegar i politikken
brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte
;
i ord som
kledeveg
og
matveg
brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar
;
i ord som
luftveg
(1)
og
urinveg
Faste uttrykk
alle vegar fører til Rom
det er mange måtar å nå eit mål på
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt
;
få fart i ting
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sin veg
gå vekk
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
gå vegen
gå slik ein ynskjer
;
lukkast
alt går vegen for fotballaget no
i veg
av garde
;
av stad
dei la i veg
;
dei tok i veg
utan stopp
;
uhemma
ho skreiv i veg
;
han snakka i veg, utan stopp
i vegen
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
;
til hinder
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha motforestillingar mot noko
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
ikkje kome nokon veg
stå fast
;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg
;
vere bra
leggje hindringar i vegen
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
leggje hindringar i vegen for byutviklinga
;
regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
på lang veg
på stor avstand
;
i stor omkrets
;
på langan lei
ho høyrde festen på lang veg
på veg
på ferd
;
på reise til
kor er du på veg?
han var på veg til skulen da eg ringte
i ferd med (å gjere eller bli) noko
paret er på veg til å skilje lag
;
eg var på veg til å slå av lyset
;
ho er på veg til å bli frisk
brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
ho er fem månadar på veg
;
kor langt på veg er du?
rydde av vegen
drepe nokon
diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rydda av vegen
;
testamentet rydda all tvil av vegen
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint
;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
sjølvforsyrgjande
,
sjølvforsørgjande
,
sjølvforsørgande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er i stand til å forsyne seg sjølv med det ein treng for å leve
;
sjølvforsytande
,
sjølvberga
Døme
målet er at familien skal bli sjølvforsyrgjande
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
stolpeskot
,
stolpeskott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i ballspel:
skot
(4)
som treffer
stolpen
(
1
I)
på målet
Døme
etter to stolpeskot gjekk ballen endeleg i mål
Artikkelside
vinkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vinke
,
opphavleg
‘bøying’
Tyding og bruk
geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet
;
opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
posisjon som ein ser eller gjer noko frå
Døme
eit knallhardt skot frå skrå vinkel
;
ta biletet frå ein annan vinkel
i
overført tyding
:
synsvinkel
Døme
sjå noko frå ulike vinklar
reiskap til å måle (rette) vinklar med
kryss
(
1
I
, 3)
(i fotballmål)
Døme
skotet gjekk heilt opp i vinkelen
militær
distinksjon
(2)
i form av ein omvend V
Døme
ein korporal med to vinklar på jakka
Faste uttrykk
bein/like vinkel
vinkel på 180° = rett linje
i vinkel
med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
dørkarmen er ikkje i vinkel
;
stova er bygd i vinkel
klikke i vinkel
miste fatninga
;
bli rasande
;
gå frå konsepta
konkav vinkel
vinkel mindre enn 180°
konveks vinkel
vinkel større enn 180°
rett vinkel
vinkel på 90°
spiss vinkel
vinkel under 90°
i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot
dødlinja
på sida av målet
skyte ballen frå spiss vinkel
stump vinkel
vinkel mellom 90° og 180°
Artikkelside
treffe
treffa
verb
Vis bøying
Opphav
tysk
treffen
;
same opphav som
drepe
Tyding og bruk
kome i samband med
;
finne
(
5
V)
,
møte
(
2
II)
Døme
treffe kvarandre i utlandet
;
ho trefte dei ikkje heime
;
ho er vanskeleg å treffe i kontortida
;
han trefte på mykje rart under oppryddinga
nå, finne målet
;
råke
(
3
III)
Døme
treffe midt i blinken
;
snøballen trefte glasruta
;
soldaten var treft
hende tilfeldig
eller
uventa
;
bere til
;
høve
(
2
II)
Døme
det trefte seg slik at dei fekk reise i lag
Artikkelside
synd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
synd
Tyding og bruk
handling, tanke som strir mot Guds vilje
Døme
få tilgjeving for syndene sine
;
Kristus døydde for syndene våre
–
1. Kor 15,3
;
tilstå syndene sine
;
den løn synda gjev, er døden
–
Rom 6,23
som etterledd i
arvesynd
dødssynd
urettvis, hard, hjartelaus framferd
;
misgjerd
Døme
dei gjer synd på han
–
dei gjer han urett
;
ho hadde inga synd for det
–
inga skuld
;
det var både synd og skam
;
det er synd å seie at det er vakkert
–
det er uråd å seie
skade
(
1
I)
,
vanlagnad
Døme
det var synd at han slapp
;
nei, så synd!
–
sørgjeleg, ille
Faste uttrykk
leve i synd
leve eit syndefullt liv
særleg om eldre forhold: ha eit seksuelt forhold til ein person ein ikkje er gift med
synast synd på/i
ha medkjensle med
elevane synest synd på læraren
;
eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
synast synd i
ha medkjensle med
Artikkelside
steg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stig
;
jamfør
stige
(
2
II)
Tyding og bruk
det å flytte ein fot framover
Døme
gå med lange steg
i
overført tyding
: handling som ledd i verksemd, utvikling, prosess
eller liknande
Døme
ta eit avgjerande steg
;
eit steg i rett lei
;
ta steget fullt ut
dansesteg
Døme
lære seg stega i tango
avstand mellom kvar fot når ein går
Døme
ho gjekk eit steg til sida
tverrtre til å trø på
Døme
det øvste steget i stigen
grad
eller
punkt i ein skala
;
fase eller stadium i ei utvikling
;
trinn
som etterledd i ord som
alderssteg
lønssteg
Faste uttrykk
steg for steg
litt etter litt
;
gradvis
verksemda nærmar seg målet steg for steg
Artikkelside
sprekke
2
II
sprekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
sprakk
, fortid av
springa
Tyding og bruk
få sprekkar
;
breste, rivne
Døme
glaset sprakk
;
røysta sprakk
;
sprekke av sinne
brukt som adjektiv:
ei sprokken leppe
;
sprokne røyr
;
ei sprokken røyst
bli splitta
Døme
regjeringa sprakk på den saka
skilje seg, breste
Døme
mjølka sprakk
tilstå under press
Døme
han sprakk under forhøyret
brått gå tom for krefter eller mislykkast
Døme
skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren
;
ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
Faste uttrykk
sprekke nullen
få det første målet i ballspel
30 minutt ut i kampen sprakk nullen
Artikkelside
spiss
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som har
odd
(1)
eller
spiss
(
1
I
, 1)
;
som smalnar mot enden
;
kvass
(
2
II
, 1)
Døme
ein spiss blyant
;
spisse fjell
;
ha spiss nase
som har skarpe, markerte drag
Døme
eit spist andlet
om kommunikasjon: skarp og avvisande
;
hånleg, spotsk, spydig
Døme
eit spist svar
brukt som
adverb
:
smile spist
Faste uttrykk
ha spisse olbogar
kome seg fram
;
vere frekk og pågåande
;
gjere karriere utan å ta omsyn til andre
spiss vinkel
vinkel under 90°
i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot
dødlinja
på sida av målet
skyte ballen frå spiss vinkel
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100