Bokmålsordboka
selvhjulpen, sjølhjulpen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvhjulpen | selvhjulpent | selvhjulpne | selvhjulpne |
| sjølhjulpen | sjølhjulpent | sjølhjulpne | sjølhjulpne |
Betydning og bruk
- som greier seg selv;som ikke trenger andres hjelp
Eksempel
- målet er at de skal bli selvhjulpne så snart som mulig
Eksempel
- en selvhjulpen stat